TERJE VALESTRAND (foto)

Røyken ligger tung og farlig som i et smelteverk på Kola under Bresjnev-perioden. Det hostes dypt og sårt etter luft.

Vi er på røykerommet til COOP-kaféen i Domus-bygget på Flisa. Det er formøte i Kommunistpartiet foran kveldens møte i kommunestyret: De aller siste dagers hellige. Hellig overbeviste om kommunismens store fremtid.

Så vi sier med Sigbjørn Obstfelder: Her er så underlig, er vi kommet til en annen klode?

Foran oss ligger en nylig isfri Glomma og venter på vårløsningen. Bak oss står Finnskogen, dyster og mørk. Nettopp her, hvor tre elver møtes, har den norske kommunismen overvintret, og spirer nå på nytt. 1. mai skal NKP går først i toget gjennom gaten med det underlige navnet Kaffegata. Mens en stortingsmann fra Fremskrittspartiet er engasjert som parkeringsvakt. Ideologene er på hils og på fornavn her i det røde fylket, østenfor Mjøsa og vestenfor Moskva.

Under en rødere himmel

Da det røde flagget ble firt over Kreml i 1991, gikk det ett år. Så meldte Tore Karlstad seg inn i Norges Kommunistiske Parti (NKP) Han hadde ikke vært politisk aktiv før.

I dag er Tore 57 år, og han sitter i sin andre periode for partiet i Åsnes kommunestyre. Av yrke er han jernbanemann.

Bjørn Frang (63) har hogd tømmer i 38 graders kulde. Han har utgitt ni bøker, og vært aktiv både i Kommunistpartiet og Det norske Arbeiderparti.

Ved valget i høst sto han som nr. ni på listen til NKP. Men slengere sendte ham like inn politikken, på nytt. Gammelkommunistene har derfor 2 av 23 plasser i Åsnes lokale parlament. De fikk 7,8 prosent av stemmene og ble større enn Senterpartiet.

Det er unikt i Norge.

«Nu dages det, brødre, det lysner i øst.» Sammen sitter Bjørn og Tore ytterst til venstre i den politiske halvsirkelen i kommunestyresalen fra 1954. På alle veggene henger malerier av myndige menn. Bygdens fedre som har ført ordførerklubben fra 1837, da formannskapsloven ble vedtatt. Vi aner eimen av kvae og svette, av sult og slit i et annet Norge.

Kommunistene nederst ved bordet bærer historien med seg.

Angitt

Det har aldri vært lett å være kommunist i Norge. Lund-rapporten fra 1996 bekreftet det. Deres minste bevegelser ble kartlagt og registrert, ja, selv deres tanker ble notert og rapportert.

Bjørn Frang har fått 53 dokumenter fra mappen sin hos Overvåkingspolitiet. I dag er det rystende lesing.

Alt i 1961, da Bjørn var 20 år og en søkende, ung kommunist, visste Asbjørn Bryhn og hans menn hvilke tanker denne mannen gjorde seg om livet og fremtiden. Alt er dokumentert, sirlig ført med skrivemaskin og undertegnet A.J. Bryhn, overvåkingssjef.

Det er ingen tvil om at Bjørn har vært omgitt av angivere som har rapportert alt de visste til overvåkerne

— Jo ... de gjorde en grundig jobb, sier han med et skuldertrekk. Og bryr seg ikke mer.

I dag er det kampen mot kreften, og småkårsfolkets kamp for et verdig liv, som opptar ham mest.

— Vet du, i hele Solør (Grue, Våler og Åsnes) er det ikke en eneste psykolog til å hjelpe folk.

Saken opptar Bjørn så sterkt at han tok det opp i kommunestyret denne uken.

Hver tid har sin strid.

Ilderen

Tore Karlstad er politikeren av de to. Ilderen, den evige pådriveren som tar ordet til nesten hver sak på kartet.

Mens sosialdemokratene sitter på sine brede baker og utøver makt, er det kommunisten som springer på talerstolen. Engasjert, sosialt indignert.

— Herr ordfører!!

— Herr ordfører!!!

— Herr ordfører!!!!!

Enten det er sosialpolitisk boligprogram eller etiske regler for kommunalt ansatte: Tore Karlstad taler, sosialdemokratene tier. Det meste er likevel avgjort i formannskapet, der NKP ikke slapp inn.

Derfor driver kommunistene i Åsnes politikk på grasrota. De møter opp på skoler og arbeidsplasser der folk treffes, for å høre hvordan de har det.

— Vi bruker lokalpressen aktivt. Journalistene ringer til oss, de vet vi setter sakene på spissen.

Og så på COOP-en, naturligvis.

Hver morgen klokken ni kommer de første, de kaffetørste, de som vil snakke politikk med sine folkevalgte.

Med utsikt til det mursteinsrøde rådhuset tvers over gaten går drøsen om hverdagslige ting. Dersom røykteppet ikke er for tykt.

— Hva skal dere gjør etter 1. juli når røykeloven blir absolutt?

— Nei, si det... Bjørn tror han skal slutte å røyke. Han sliter med helsen.

Da blir det kanskje slutt på snarturene over til Sverige for å kjøpe billig, norsk tobakk ...?

Dragning møt øst

Før var det Sovjet som lokket i øst. Nå er det Sverige, med billige varer og gode fiskevann.

For 200 kroner i året kan Bjørn Frang fiske i over førti ørretrike sjøer øst for grensen. Det er her han finner ro og inspirasjon til sine dikt og skriverier.

Da kan han sitt i timevis og pilke, og tenke på sine aner enda lenger øst, i Finland. Han gikk på folkehøyskole der borte en gang. Det var da han ble vekket for kommunismen.

Men de rødmalte tommelfingerneglene er ikke politiske betinget. De gir fiskelykke. Bjørn er overtroisk også.

— Det er finnen i meg, det.

Fra 1600-tallet og utover var det en betydelig innvandring av finner til traktene her omkring. Navnet Finnskogen er ikke tilfeldig. Bjørn har skrevet bøker om denne epoken. Mange folk fryktet finnene.

I dag frykter de ulv og bjørn som ukritisk krysser grensen og legger under seg alt land øst for Glomma.

— De gamle visste hva de gjorde da de utrydda villdyra. Min tippoldefar skjøt 114 bamser, blir det sagt.

Kommunistene er enige om dette: Rovdyrene driver folk fra gård og grunn. Foran seg jager de elgen, som snart er like mye husdyr som ku og sau var før.

Men også svensk kultur strømmer vestover. I påsken var det dansegalla, både i Vålerhallen og Gruehallen, med svenske danseband, forståss: Lasse Stefans og Janne Martins

Da ble det sjungett över moen, gjennom hele Solør amt.

Faner og flagg - om de finnes

Det stunder mot høytid i Norges rødeste kommune. Nei, da tenker vi ikke på påskens offer, død og oppstandelse. Den er tilbakelagt.

Vi tenker selvsagt på 1. mai.

Taler har de hentet fra Bergen, Knut Lindtner, fra en profilert kommunistslekt i vest. Han skal lede toget gjennom gaten, mellom Solør Hotel og Flisa Trykkeri, som har mottoet: Itte akkurat urbant! Men da må kommunistene finne frem både faner og flagg, som de i øyeblikket ikke vet hvor er. Da BT besøkte bastionen, var det ingen som visste hvor remediene var.

Først lette vi i skjulet hos Bjørn.

Ikke der.

Så søkte vi i løen hans også.

Ikke der heller.

Da reiste vi hjem til Tore, som mer er en ordens mann.

Nei, heller ikke der.

Tores kone, som er partiets kasserer, begynte å bli bekymret.

Men vi ble enige om at det som ikke er stjålet, det kommer nok for en dag.

En 1. mai-dag, kan hende.

Gjengangerne

Det er mer som er blitt borte gjennom årene. Åsnes har tre fløterhaker i sitt kommuneskjold - symbolet på den tiden da tømmerfløting trakk 250 mann hit hvor Glomma, Flisa og Kynna går sammen. Da kunne det bli mange floker å løse opp, til tider med dynamitt.

Arbeidet var hardt, lønnen lav, ungene mange og skogeierne beinharde.

Slikt ga grunnlag for kamp og konflikt. Åsnes Kommunistiske Arbeiderlag ble stiftet alt i 1898.

Og ennå driver de på.

Selv om tømmeret flyter forbi på lastebiler og godstog. Fløtehakene henger på lensemuseet i Fetsund. Og pengene, - for manges del - kommer på giro fra trygdekontoret.

DET DAGES I ØST: I Solør, tett ved svenskegrensen, har Norges Kommunistiske Parti (NKP) opplevd en slags renessanse. Partiet fikk 7,8 prosent ved valget i høst, ble større enn Senterpartiet, og sendte Bjørn Frang og Tore Karstad inn i kommunestyret. De tror kommunismen har en lysende fremtid.<p/>FOTO: HÅVARD BJELLAND
TORE PÅ SPORET - av en svunnen tid. Under et originalt oljemaleri av Lenin (kjøpt i Polen) forbereder Tore Karlstad kveldens møte i kommunestyret.<p/>FOTO: HÅVARD BJELLAND
NEDERST VED BORDET: De eneste to kommunistene i et norsk kommunestyre sitter ytterst til venstre i Åsnes i Hedmark. Men ordfører Frank Bjørneseth (til h.) fra Arbeiderpartiet trenger ikke ta hensyn til de rødeste i salen. Alt blir avgjort i formannskapet. Men lytte til kommunistene, det må de andre.<p/>FOTO: HÅVARD BJELLAND
RØDE BJØRN: Da Bjørn Frang var 20 år gammel, begynte overvåkingspolitiet å kartlegge hans liv. I mappen hans ligger 53 rapporter om den profilerte kommunistens tanker og bevegelser gjennom mange år. Skremmende lesning i dag.<p/>FOTO: HÅVARD BJELLAND