Det var fire eldre herrer som hadde størst grunn til å juble da presidenten klubbet det historiske vedtaket: Språkprofessor Finn-Erik Vinje har ført i pennen den bokmålsversjonen som ble vedtatt, Ottar Grepstad i Språkrådet har kjempet for nynorskversjonen, Carl I. Hagen har i et langt politisk liv kjempet for en fornyelse av Grunnloven. Og tidligere sivilombudsmann Arne Filtvedt har vært en pådriver for det samme, fra sin posisjon.

Særlig Hagen og Vinje fikk mye hederlig omtale fra representanter for alle partier under debatten. Selv om løsningen til slutt ble et kompromiss, var det en lettelse å spore i hele Stortinget. Alternativet hadde vært at våre folkevalgte ikke ville klart å gi folket en ny grunnlovstekst til 200 års jubileet om knapt to uker, som de hadde lovet.

Klare marginer

Etter samtaler under hånden mellom alle partier, var det klart Grunnloven ville få en nynorsk versjon, nesten enstemmig. Mer usikkert var det om bokmålsutgaven. Flertallet 165 mot fire stemmer, stemte altså for den såkalte Vinje-utgaven, som er en fornyet versjon av den opprinnelige teksten fra 1814, teknisk justert i 1903.

Det var dermed aldri tvil om at Stortinget ville banke gjennom en ny lovtekst, selv om det for under en uke siden så helt håpløst ut.

Men politikk skjer fortsatt bak lukkede dører ved enkelte anledninger. Og da dørene ble åpnet, var løsningen på plass.

Gjelder nå

Dermed har Norge fra i dag fått en flunkende ny Grunnlov, der innholdet er 200 år gammelt, men språkdrakten betraktelig forynget. I motsetning til andre lover, som gjelder fra en gitt dato i fremtiden, gjelder Grunnloven fra det øyeblikk den blir vedtatt.

Men den blir bare en uke gammel i denne versjonen. For neste tirsdag skal Stortinget behandle en rekke forslag om å bygge menneskerettighetene inn i Grunnloven. Det arbeidet starter onsdag, når Kontroll og konstitusjonskomiteen har avgitt sin innstilling.

Målet er at også denne delen av grunnlovsfornyelsen skal være på plass før det store jubileet 17. mai.