bak nyhetene OLAV GARVIK

Hvis Kristin Clemet har dekning for det hun sier om Lånekassen, virker de siste dagers politiske støy unødvendig og urovekkende. Amatøreriet er hos enkelte også sjenerende frodig.

Statsråden har ikke annen hensikt enn å fullføre et utredningsarbeid som arbeiderpartiregjeringen satte i gang, etter det hun selv hevder. Det kan hun faktisk også dokumentere.

Er det noe å bråke om?

Men her er mye som ikke stemmer. Både den ene og den andre i Arbeiderpartiet, i Kristelig Folkeparti og i Venstre — og til og med i de oppvakte ungdoms- og studentorganisasjonene - må ha sovet eller å ha fått solstikk.

Uheldig statssekretær

Ikke kan de ha lest nettsiden til Utdannings- og forskningsdepartementet, eller så har mistenksomheten fått ekstra næring etter at Clemets statssekretær ble lokket utpå i Dagsrevyens gode sendetid lørdag kveld.

Han var mildt sagt lite heldig. Helge Ole Bergesen ble i statsrådens feriefravær åpenbart fristet til å gå lenger enn han hadde dekning for. Når han til og med antydet at Lånekassen kan bli privatisert på mindre enn tre år, var det både upresist og helt på tvers av de planer som er forelagt regjeringen.

At forretningsbanker og sparebanker landet rundt eventuelt kan overta tekniske operasjoner i forhold til kundene, behøver jo ikke å være noe tilbakeskritt? Forutsetningen er selvsagt at utlånspolitikken er politisk styrt.

Falt i ryggen

Disse tumultene viser bl.a. at den interne kommunikasjonen i regjeringspartiene er elendig - ja, tidvis oppsiktsvekkende dårlig. Når til og med parlamentarisk leder i KrF, Jon Lilletun, offentlig sier at han ikke har hørt om forslaget, og at han samtidig er skeptisk til det, er det på grensen av å falle statsråden i ryggen. Det er uvanlig sterk kost.

Like underlig er det å være vitne til at en av Kjell Magne Bondeviks aller nærmeste medarbeidere, statssekretær Gunnar Kvassheim, stiller seg helt uvitende til det Clemet sysler med - selv etter at Lånekasse-saken har vært tema på regjeringskonferanse.

Bondevik aksjonerte

For litt siden ble en annen høyrestatsråd, Erna Solberg, latt i stikken av selveste statsministeren. Hun tillot seg å minne om at den kostbare barnehagesatsingen som Stortinget har drevet gjennom, nødvendigvis vil gå ut over andre viktige oppgaver. Med børskrakk og sviktende avkastning fra oljefondet var hun i tvil om det fortsatt er forsvarlig å gjennomføre barnehagevedtaket.

Bondevik var rask med å sette henne på plass. Han kunne godt latt være. Stortinget er ikke samlet, og noe kabinettspørsmål er ikke fremsatt. Likevel vant Carl I. Hagen nervekrigen. Forstå den som kan!

Slike episoder forsurer samarbeidsklimaet. Det lover ikke godt når budsjettkampene starter i slutten av august. Lars Sponheim kan ha vist seg å være en bedre spåmann enn han trodde, da han sa til BT nylig at det er fifty-fifty prosent sjanser for at regjeringen overlever.