Venstre sluttet rekkene på landsmøtets første dag. Lars Sponheim opplevde ingen grunnleggende kritikk fra sine partifeller. Det opprør som ble synliggjort gjennom valgkomiteens arbeid har forstummet. Nå ønsker partiet å stå sammen, men det er en avventende stemning blant landsmøtedelegatene. Det er ingen enorm glød eller entusiasme som preger forsamlingen. Og ingen får vite hvor mange det er som egentlig kan tenke seg en ny leder nå.

Siden lederstriden ikke er noen strid lenger, kan partiet konsentrere seg om politikken.

Radikaliseringen

Det var én rød tråd gjennom Lars Sponheims tale til landsmøtet i går, og det er radikalisme. Partiorganisasjonen har lenge etterlyst et sterkere og tydeligere fokus på Venstres mer radikale sider. Det kom også til uttrykk på det lukkete landsstyremøtet på torsdag. Og i så måte leverte Sponheim varene. Han sa at «Venstre ikke er noe høyreparti. Venstre er radikalt og liberalt med et stort hjerte. Vi er den borgerlige venstresiden.»

Tre mål

På områder som ruspolitikk, samferdsel og miljøpolitikk ønsker partiet å være de borgerlige raddisene. Sponheim snakket om at de vellykkete i samfunnet må gi fra seg noen privilegier for at de skikkelig svake skal kunne få et ordentlig løft. Og han satte opp tre mål:

  • Alle rusmisbrukere som ønsker det skal få behandlingsplass og sosiale tiltak på dagen.
  • Ingen unge med psykiske problemer skal stå uten behandlingstilbud.
  • Ingen i Norge skal mangle et sted å bo.

Bare venner med KrF og H

Samtidig gikk Sponheim meget langt i å sementere de eksisterende skillelinjene i norsk politikk. Han satser alle kort og alle penger på at det Bondevik-styrte regjeringsalternativet skal bestå. Frp-leder Carl I. Hagen er persona non grata i venstreleiren. Og han hamret, sin vane tro, kraftig løs på alt som smaker av sosialdemokrati, dogmatiske politikere, og troen på staten som alle løsningers mor.

Venstre velger i helgen Sponheim som sin leder for to nye år. Men flere sjanser får han neppe. Skulle Venstre imidlertid gjøre et relativt godt valg 12. september 2005, ja, da er det ikke godt å si hvor lenge Hordaland Venstre må slite med en hordalending som partileder.