Rapporten presenterer annethvert år elevers bruk av digitalt verktøy på skolen, og elever, lærere og skoleledere i hele landet deltar. Den siste rapporten viser en svak nedgang i databruk i skolen siden 2011.

Dette til tross for at tilgangen på teknologi er god i norsk skole og at det er et uttrykt mål i læreplanen at digitale ferdigheter skal prioriteres.

For alle undersøkte trinn er matematikk det faget der digitalt verktøy er minst brukt i undervisningen. Blant 7.-klassingene sier for eksempel 84,6 prosent at de sjelden eller aldri bruker datamaskin i mattetimene.

— Det er svært oppsiktsvekkende, sier direktør Trond Ingebretsen ved Senter for IKT i utdanningen til NTB.

Han henviser til OECDs nye PISA-undersøkelse som viser at norske elevers prestasjoner i matematikk har gått ned siden forrige undersøkelse i 2009.

Dataspill er ikke nok

Monitor 2013 har kartlagt elever i 7. klasse, 9. klasse og i 2. trinn på videregående skole. Målet er blant annet å se i hvilken grad informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er integrert i norske skoler. Bakgrunnen er uomtvistelige fakta som at IKT får en stadig mer sentral posisjon i arbeidslivet. Ifølge den europeiske studien Eurodice 2010 forventer 94 prosent av arbeidsgiverne at nye arbeidstakere skal beherske digitalt verktøy.

— Morgendagens arbeidstakere, dagens skoleungdom, blir ofte beskrevet som digitalt innfødte. Men et storforbruk av sosiale medier, spill og andre typer underholdning betyr ikke automatisk at de mestrer den skolerettede bruken av IKT slik dette beskrives i kompetansemålene i læreplanen, sier Ingebretsen.

Mattespill motiverer

Ingebretsen tror mer databruk i mattetimene vil styrke motivasjon og forståelse og gjøre det mulig å tilpasse undervisningen til den enkelte elev i større grad.

— Slik den digitale tilstanden er i grunnskolen er ikke dette mulig nå. Vi tror at elevene faller ut av matematikkundervisningen tidlig i Norge fordi de oppnår fordårlig kunnskap om grunnleggende matematikkferdigheter. Digitalt verktøy ville her kunne være med på å øke mengdetrening dramatisk, noe som er avgjørende i for eksempel algebra. Elevene kan gjennom enkle spillbaserte øvelser innøve basiskunnskap 200 ganger på en time i stedet for fem, sier Ingebretsen.

Lærerens rolle

I Monitor 2013 kommer det fram at ni av ti lærere bruker IKT for å gjøre elevene mer interessert i faget og for å variere undervisningen. Åtte av ti lærere sier at bruk av IKT gjør det enklere å aktivisere elevene og differensiere mellom elevene. Elevene har samme syn: Omtrent åtte av ti er helt eller delvis enig i at deres databruk på skolen er nyttig for å lære, gjør det enklere å lære og gir mer lærelyst.

— Vi vet fra den omfattende SMIL-studien i Norge at læreren er en viktig digital rollemodell. Digitalt verktøy vil ikke bli brukt i undervisningen, hvis ikke læreren går foran. Når læreren har god digital kompetanse, gjenspeiles det i elevenes læring. Det er svært viktig at lærerutdanningene nå klarer å gi studentene kunnskap om hvordan de skal bruke IKT for å gjøre matematikk mer engasjerende og motiverende, sier Ingebretsen.

En oppdatert innføring i IKT på lærerstudiene ville trolig heve statusen til utdanningen. Felles for de landene som har gjort det bra i PISA-undersøkelsen de siste 20-30 årene, er at lærerutdanningene har høy status.