Det er en sammenheng i alt. Så også i konflikten som rammer SAS-systemet med full tyngde. For det er selvsagt ingen tilfeldighet at pilotene plutselig blir syke — akkurat like lite som at flygelederne plutselig ble friske igjen da Randi Flesland gikk som toppleder i Avinor.

Pilotene regnes gjerne som lønnsadelen og baronene i luftfarten. De hever millionlønninger i de store flyselskapene, har stort sett fått det som de vil, og har stor makt bak spakene.

Men nå er tidene brutalt annerledes. Mange av verdens store flyselskaper lever på konkursens rand, og har måttet sparke både flygere og andre i hopetall. De som fortsatt har jobb, skvises på lønn og arbeidstid. Pilotene har måttet finne seg i å måtte fly mer for mindre lønn for å beholde jobbene sine.

Må spare mer

SAS er intet unntak. De fire siste årene har konsernet gjennomført sitt omfattende innsparingsprogram Tournaround. Formidable 14 milliarder kroner er tatt inn gjennom effektivisering, rasjonalisering og kostnadskutt. Tusener av ansatte har måttet slutte, eller er blitt tvunget inn i nye selskapsdannelser innenfor SAS-systemet på dårligere betingelser enn før.

Den konkrete konflikten, der norske piloter plutselig er blitt syke og deres danske kolleger går til ulovlig streik, må ses i denne sammenhengen. Før jul varslet SAS-sjefen Jørgen Lindegaard at det må kuttes kostnader for ytterligere to milliarder kroner i 2006.

Som ett av mange ledd i spareprogrammet ble det opprinnelige flyselskapet SAS Airline splittet i tre nasjonale selskaper i Norge, Sverige og Danmark og ett selskap som driver den interkontinentale flytrafikken. I Norge ble dette til SAS Braathens. I tillegg ble alle bakketjenester og tekniske tjenester delt inn i egne datterselskaper.

Trues til endring

Nå har SAS-ledelsen bestemt at også pilotene må overføres til de nasjonale flyselskapene i de landene. Men det oppfatter pilotene som en ny trussel. Der de i dag har felles lønns- og arbeidsbetingelser, risikerer de å bli skviset av lokale og ulike forhold i hvert enkelt land. SAS sliter tyngst økonomisk i Danmark. Derfor er de danske pilotene akkurat nå mest utsatt for lønnskutt og trusler om oppsigelser. Men lykkes man med lønnskutt i Danmark, er selvsagt ikke veien lang til Norge og Sverige. Pilotene frykter åpenbart å havne i en situasjon, der de kontinuerlig blir splittet og spilt ut mot hverandre i en evig runddans.

Når man snakker med SAS-ansatte «på gulvet» eller i luften, skinner misnøyen raskt igjennom. Nye kulturer og brutale endringsprosesser ha skapt et dårligere arbeidsmiljø, mindre samhold og manglende tillit, ifølge mange ansatte. Her må også ledelsen ta sin del av ansvaret. Ansatte sier de føler at de stadig blir truet - ikke motivert - til omstilling, kutt og nedskjæringer. Nå frykter både pilotene og de kabinansatte å få nye krav om redusert lønn og mer jobbing i vårens tariffoppgjøret med mer flykaos som konsekvens.

SAS har intet valg

Samtidig har ikke SAS noe valg. Selskapet har slitt med gammeldagse strukturer og et kostnadsnivå man ikke kan leve med når stadig flere og mer aggressive lavprisselskaper, bokstavelig talt flyr inn som brysomme konkurrenter.

Endringene i både norsk og internasjonal luftfart er store og nådeløse. Skal flyselskaper som SAS overleve, må det i tillegg til kostnadskutt skapes bedriftskulturer der ledelse og ansatte i fellesskap innser hva som er den modernes luftfartens rammebetingelser. Hvis ikke, er det kanskje ikke noen plass for et fremtidig SAS i flymarkedet. For passasjerene kan jo være like tjent med lavprisselskapene, som flyr like sikkert, de ansatte tjener mindre, jobber mer, men skaper fornøyde kunder.