— Et bevis på at det ikke lenger er kult å spise hvalkjøtt, hevder kampanjeleder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge.

— Tull. Hvalkjøtt er mer populært enn noensinne, sier regiondirektør Hermod Larsen i Norges Råfisklag.

Hvalfangstsesongen er på hell, og bare 525 vågehval av en totalkvote på 1052 er tatt, viser nye tall BT har innhentet hos Norges Råfisklag.

Den britiske avisen The Guardian gjør et stort nummer av at de norske fiskerne ikke klarte å fylle årets kvote. Avisen har intervjuet Truls Gulowsen i Greenpeace Norge. Han hevder at markedet for hvalkjøtt er i ferd med å tørke ut, og at norske myndigheter bør gi opp støtten til den omdiskuterte fangsten.

Stueren fangst

— Den politiske viljen til å beskytte kontroversiell hvalfangst er mye større enn etterspørselen etter hvalkjøtt og fiskernes interesse for å delta i denne fangsten, hevder Gulowsen.

For hvalfangerne kommer det dårlige fangstutsbyttet samtidig som fangsten er i ferd med å bli stueren igjen.

I juni i år vedtok den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) med en stemmes overvekt at det midlertidige totalforbudet mot kommersiell hvalfangst bør oppheves. Selv om vedtaket ikke fikk nødvendig flertall på 75 prosent, viste avstemningen at det internasjonale samfunn er på glid om hvalfangst.

Regiondirektør Hermod Larsen i Norges Råfisklag avviser at hvalfangsten likevel er på hell fordi folk ikke vil spise kjøttet fra det genierklærte sjøpattedyret.

— Forklaringen på at bare halve kvoten ble skutt i år er rett og slett dårlige værforhold i begynnelsen av sesongen. Vi er avhengige av noenlunde stille vindforhold på havet under fangsten. Hadde ikke været spilt oss et puss, skulle vi tatt all den hvalen vi hadde lov til, sier Larsen.

Stemningen snudd

Han tror ikke hvalkjøttleverandørene vil brenne inn med varene utover høsten og vinteren.

— Ved utgangen av året vil det helt sikkert være tomt for hvalkjøtt på lager i Norge, sier Larsen. Han mener den innenlandske etterspørselen burde tilsi en kvote på 1500 dyr. Alt kjøttet som blir levert, havner på det norske markedet. Hvalfangerne håver inn rundt 30 kroner per kiloet.

Norge er det eneste landet som driver kommersiell hvalfangst, mens Japan og Island har forskningsfangst. Gode bestandsutsikter gjør Hermod Larsen optimistisk på hvalfangernes vegne.

— Jeg har snakket med utallige utenlandske journalister. Det ser ut til at vårt og forskernes budskap om at fangsten er bærekraftig nå begynner å feste seg ute i verden, sier Hermod Larsen.