En gruppe nedsatt av Politidirektoratet konkluderer med at politiets arbeid med seksuelle overgrep har stort forbedringspotensial.

«Evalueringen har avdekket at det ikke finnes nasjonale, konkrete måltall innen seksuallovbrudd», heter det i den ferske rapporten, som er utarbeidet av Kripos, i samarbeid med Politidirektoratet.

Gikk gjennom saker

Den ble nylig oversendt politimesterne, Justis— og beredskapsdepartementet, samt Riksadvokaten.

Gruppen har gjennomgått etterforskningen i 237 henlagte eller pådømte saker fra 10 politidistrikt, hvor Hordaland er ett av dem.

Sakene omhandler voldtekt, incest, overgrep mot barn, blotting og deling av overgrepsmateriale.

Samtlige som jobber med seksuallovbrudd i de ti utvalgte distriktene har videre fått tilsendt en spørreundersøkelse.

- Mangelfull sporsikring

Noen av hovedfunnene i rapporten har avdekket at:

  • Sporsikringen er ofte mangelfull. Åstedsundersøkelser skjer for sjelden.
  • DNA-prøve av mistenkte ble krevd i kun 60 prosent av sakene hvor det var mulig.
  • Kompetansen er generelt lav når det gjelder innhenting av elektroniske spor.
  • Kun to politidistrikter, Oslo og Agder, har oppgitt at de konsekvent lager etterforskningsplaner i voldtektssaker.
  • Lyd- og bildeopptak brukes for lite i avhør. Her kan du lese hele rapporten:

— Mange dyktige etterforskere

Den forrige regjeringen bestilte politiets evaluering, som var ett av tiltakene i Handlingsplan mot voldtekt 2012-2014.

Gruppen understreker at det er gjort godt arbeid i majoriteten av sakene som er gjennomgått.

«Vi har identifisert mange dyktige etterforskere med høy faglig kompetanse og engasjement både for faget og de impliserte i sakene», heter det i rapporten.

I 61 prosent av sakene gruppen har gjennomgått holder etterforskningen «høy eller meget høy kvalitet og effektivitet».

39 prosent oppnår derimot totalvurderingen lav eller meget lav kvalitet og effektivitet.

Store mangler

I rundt 14 prosent av sakene har politiets etterforskning vært preget av store mangler.

«Ofte gjelder dette lang liggetid, ikke utførte etterforskningsskritt og lav kvalitet på skriftlig materiale», står det å lese i rapporten.

Vurderingene er basert på et sett med forhåndsutvalgte kriterier.

Gruppen anbefaler flere tiltak, blant annet:

  • Egne koordinatorer for seksuelle overgrep, og spesialiserte påtalejurister.
  • Beredskapsordninger for etterforskningsledere og kriminalteknikere, slik at det alltid er kompetente fagpersoner tilgjengelig.
  • Mer bruk av sivilt ansatte i etterforskningen, som kan håndtere rene administrative oppgaver.
  • Bedre lønn for etterforskere, for å rekruttere og beholde kompetanse.

— Kvaliteten varierer

Line Ingebrigtsen har lang erfaring som bistandsadvokat i overgrepssaker. Hun sier kvaliteten på politiets etterforskning er svært sprikende.

— Det varierer enormt, både når det gjelder tidsbruk, kvalitet og kompetanse. Noen ganger blir sakene kjempegodt etterforsket. Andre ganger går det flere uker fra anmeldelse til avhør. Da er det ofte for sent, sier Ingebrigtsen.

Hun sier det er umulig å informere klientene om hvordan etterforskningen vil forløpe, og hvor lang tid det kan ta før saken kommer til retten, fordi det er så uforutsigbart.

— Men noen ganger gjøres det veldig bra arbeid. Jeg hadde nettopp en klient som ble voldtatt av ukjent gjerningsmann i Bergen. Hun var helt imponert over hvordan politiet håndterte saken, og hvilket apparat som stod klart for henne. Det ble lagt ned mye arbeid for å sikre åstedet og ta avhør raskt. Allerede samme dag ble en person pågrepet og siktet. Dessverre er ikke denne saken representativ, sier Ingebrigtsen.