• Jeg setter min ære i ikke å ha såre rumper, og unngå uhell, sier Grethe Ingebrigtsen (51). Veteranen stortrives som dagmamma for fire smårollinger.

Varm, solfylt torsdagsmorgen i april. Klokken er 7.30, og innrykket av unger kan begynne hos Grethe Ingebrigtsen i Jonas Lies vei. Hun er i full sving med å smøre nistepakker til dagens utflukt til Fløyen.

Fremdeles sender mange foreldre ungene til dagmamma, selv om avisoppslag med skrekkhistorier, kan skremme vettet av den mest avbalanserte. Men mange dagmammaer gjør en super innsats.

Slik som Grethe.

Foruten brødskiver, skal hun i dag ha med seg frukt, yoghurt, saft, vann, juice, bleier, våtservietter, salve, kaffe, tvillingvogn og tre små jenter ut på tur. Vanligvis har hun fire gullunger, men i dag er Cecilie på tre og et halvt år syk.

Elise på snart tretten år spiser frokost og forsikrer at det går fint å dele mamma med andre.

Klokken 8.00 presis kommer lille Sofie og mamma Elisabeth Vevle.

— Morgen, morgen , morgen! Sovet deilig, spør tante Grethe. Seksten måneder gamle Sofie Vevle Kristoffersen smiler så bredt at hun nesten mister smokken.

— Så fin hatt du har i dag! Og nye joggiser, sier Grethe til Sofie.

— Hun sov til litt over syv, jeg har fått smurt henne halvveis med solkrem. Hun har tullet med to skiver, jeg tror kanskje Kim henter i dag, rapporterer Sofies mamma som får en suss av knøttet før hun setter kurs for jobb.

Klokken 8.15 kommer to og et halvt år gamle Ellen Lovise Ravneberg Grove og pappa Knut Grove.

— No ser du nesten ut som Pippi, skryter Elise til Ellen Lovise, som smiler begeistret over å få kompliment for flettene.

— I dag skal vi ta Fløibanen, det vil du vel ikke, tøyser Grethe.

— Jooo, sier Ellen Lovise som synes det er såpass heftig å si ha det til pappa denne morgenen at hun må bevilge seg en rolig stund i trøstestolen etterpå. Den ser ut som en vanlig stol, men gir trøst til den som sitter i den.

— Går det bra Ellen Lovise, spør Grethe. Jentungen nikker mens hun holder rundt tøyelefanten «Denne» og koser seg med smokken.

Klokken 8.50 kommer fjorten måneder gamle Sigrid Rusten Torsvik og pappa Gaute Torsvik.

Det er to dager siden Sigrid reiste seg opp og begynte å gå, ikke rart at hun er i kjempehumør. Med ekte begeistring i stemmen sier Sigrid vekselvis «Hei!» og «Wow!» alt etter hva som passer seg.

Ha det Sigrid , sier pappa.

Grethe dekker frokostbordet.

— Eg har musefletter, eg har Pippifletter, sier Ellen Lovise som har tødd opp.

Sofie tar brikkene Grethe har lagt frem, slår dem mot hverandre.

— Alt i orden, sier Grethe og legger på plass igjen. Hun smører på skiven til Ellen Lovise som ønsker seg en halv med leverpostei og en med hvitost.

- Sant du blir sterk av melk i hvert bein i kroppen? Sant vi av og til har grøt til frokost, spør tante Grethe.

Klokken 9.07 velter Sofie koppen med melk. Det blir en dam på bordet som ettåringen straks legger hendene oppi.

— Det er ikke frokost uten at noen søler. Slik som det ikke er noe ordentlig barneselskap uten at noen slår ned brusen. Vær så god lille venn, sier Grethe og skjenker på nytt melk i koppen.

— Se Sigrid, hon spiser, se kor flink hon er, skryter Grethe.

Klokken 9.12 velter melkekoppen for andre gang. To minutter senere setter Sofie tåteflasken hun nå har fått opp ned og presser smokken mot bordflaten slik at hun får en melkeskvett på bordet.

Sigrid og Sofie ligger andføttes i sofaen i stuen, Grethe vil de skal sove før de skal ut. Hun sitter i midten og stryker jentene over pannen. Vanligvis sover de i annen etasje, men der pågår det oppussing.

— Schhhhh, sier Grethe beroligende.

— Hei, hei, jo, jo, jo, sier Sofie og sparker med beina.

— De ligger og rauler litt før de sovner, forklarer Grethe.

— Ja, svarer Sofie.

— Gøy, gøy, gøy, gøy, utdyper Sofie.

— De kan jo være så trøtte, men tror du de skal lukke øynene frivillig, sier Grethe.

Ellen Lovise smiler, hun skal ikke sove. Sofie spiller på slurva, mens Sigrid sovner.

— Kom Sofie, du må sove, sier Grethe med mild stemme. En halvtimes tid senere gir hun opp. 1-0 til overtrøtte Sofie på seksten måneder.

— Gu-gurk, sier nurket begeistret når hun får agurk og litt melk til å komme seg på.

— Her begynner det å lukte bæsjebleie, sier Grethe til Ellen Sofie.

- Wow , sier Sigrid imponert. Klokken er 10.48 og tre små jenter skal en tur innom lekeplassen før de tar bussen til byen. De ligger langt etter tidsskjemaet i dag, røper Grethe. Hun skryter over den flotte lekeplassen de har i nærmiljøet.

— Skal vi ha Supermannfart, spør Grethe Ellen Lovise. Toåringen sitter på dissen.

— Uiii, nå har du litt Supermannfart, sier dagmammaen.

På babydissen ved siden av sitter Sofie og ler, slik at hun mister smokken ut av munnen. Lynraskt dytter hun den inn igjen.

Klokken 11.24 er jentene og Grethe på bussen.

- Dørene på bussen de går opp og igjen, synger tante Grethe. Hun kommenterer alt hun ser til jentene.

— Her kommer politibilen. Der nede er tivoli!

Klokken 11.47 er følget om bord i den blå vognen på Fløibanen.

Klokken 12.02 serverer Grethe lunsj på lekeplassen på Fløyen. Hun skjenker saft og vann til jentene, spør om de vil ha skive eller eple, holder en hånd på ryggen til de tre gullene som hun har plassert ved siden av hverandre på en benk.

— Helt utrolig at hun holder koken, kommenterer Grethe og ser beundrende Sofie.

Ellen Lovise er i rutsjebanen, mens Sigrid krabber i retning av noen tursekker ved nabobordet. Sofie springer vekselvis til høyre og venstre, Grethe småløper kontinuerlig etter henne mens hun samtidig har øynene i nakken for å holde øye med de to andre jentene.

Bergens Tidendes utsendte blir sliten bare av å være til stede.

- Dette er egentlig veldig avslappende, vet du hvorfor, spør Grethe mens hun springer for å nå igjen Sofie.

Jeg rister matt på hodet.

— Det går på rutine, sier Grethe.

— Hvor gammel er du, spør fotografen Ellen Lovise.

— Fire år, repliserer toåringen kjapt.

— Den eneste gangen jenter ikke lyger på alderen er når de er 25 år, slår fotografen fast.

Klokken 12.35 er det ingen tvil om at Ellen Lovise har bæsjet. Resolutt kjører Grethe tvillingvognen til utkanten av lekeplassen. Ellen Lovise får ny bleie, etter en rask sniffing i baken på Sigrid og Sofie konstaterer Grethe at de ikke har bæsjet.

På Fløibanen oppover har hun overhørt to husmødre som snakket om hvor vanskelig det er å få fatt i en god dagmamma. Mødrene pratet om oppslaget i Bergens Tidende, om foreldrene som fant en tom spritflaske i barnevognen som dagmammaen hadde drukket i løpet av arbeidsdagen. Selv rekker Grethe bare å få i seg en liten slurk kaffe før hun må løpe. Tante Grethe har aldri fått klager. Men hun har overtatt barn som ikke har hatt det godt hos andre dagmammaer.

- En gutt kom til meg etter at naboene alarmerte moren om at dagmammaen slo ham. Han vek unna hvis jeg skulle gi ham en klem. Jeg overtok også to gutter som var allergiske for røyk, men likevel stinket tobakk når de kom fra dagmammaen. En jente jeg passet, mente moren aldri ble byttet på hos sin forrige dagmamma. Selv hender det at jeg observerer negative ting, men det er også mye positivt. Foreldre har ansvar for å sikre seg at ungene har det godt, understreker Grethe.

To ender er på vei inn under bordet på Fløyen for å sikre seg noen solide brødskorper som småjentene har sluppet ned på bakken.

— Tippa, tippa, tippa, tippa, kan du si til dem, forklarer Grethe til Sofie.

Ti minutter senere svinger tante Grethe Ellen Lovise rundt i ring. 12.55 reiser Sigrid seg og tar noen vaklende skritt.

Klokken 13.31 er Grethe og jentene igjen på Fløibanen. Sofie sovner umiddelbart i vognen.

- Det er mamma som henter i dag, sier Ellen Lovise. Hun holder fast i tvillingvognen og går så fint mot bussholdeplassen.

Det første Ellen Lovise gjør om bord i bussen, er å trykke på stoppknappen.

— Du må ikke plinge, da tror sjåføren at vi skal av, forklarer Grethe. Klokken er 13.53, både Sigrid og Sofie sover søtt med hodene tett sammen i vognen.

— Er du Grethe sin venn, pludrer dagmammaen med Ellen Lovise.

Klokken 14.21 bevilger tante Grethe seg en tissepause mens hun er innom hjemme for å hente saftis til jentene. En venninne ser etter ungene på lekeplassen like i nærheten.

— Åh Sigrid, den var vel god, sier tante Grethe til jentungen som nyter isen i varmen.

Ellen Lovise tar en blund i en sportsvogn i skyggen under et tre.

Klokken 14.51 tenner Grethe seg en røyk i smug. Det er dagens andre siden arbeidsdagen begynte. Hun står i utkanten av lekeplassen og holder øye med ungene. Hånden med røyken er diskré gjemt bak på ryggen.

- Gu' for nokken herlige dager! Får vi en slik sommer, er det ut med vaskebaljene slik at ungene kan bade, då vil ikkje ungene hem!

Klokken 14.58 får Sigrid ny bleie. Klokken 15.00 er også Sofie nystelt.

— Vil du disse litt Sigrid, hvordan går det med deg, spør tante Grethe. Hun roper «Jabadabadoo» mens hun dytter dissene i fart.

— Se Sigrid, eg er så stolt av hon, sier Grethe med beundring i stemmen mens Sigrid stabber bortover gresset.

— Ellen Lovise er så trøtt, men hun kommer seg etter hvert, synger Grethe på Wenche Myre-melodien «Vi lever». Klokken er 15.25.

Pappaen til Sigrid kommer 15.49 for å hente lille gullet.

- Hun har ikke bæsjet i dag, sovnet sånn kvikt og greit og hadde også en napp på bussen hjem, oppsummerer Grethe og gir Sigrid en suss før pappa og noret sykler av gårde.

— Skal vi løpe, sier Grethe og springer etter en leende Ellen Lovise.

Klokken 16.06 kommer faren til Sofie.

— Hon har spist, men ikke så overvettes mye, rapporterer Grethe.

Klokken 16.12 kommer pappaen til Ellen Lovise. Jentungen får en klem, pappa en rask orientering om dagens dont. Klokken 16.15 sier tante Grethe takk for i dag.

UT PÅ TUR, ALDRI SUR: Fløyen er dagens mål for Sigrid Rusten Torsvik (foran), Ellen Lovise Ravneberg Grove og dagmamma Grethe Ingebrigtsen - med Sofie Vevle Kristoffersen på armen.