• Nei, vi venter på en nordmann, sa de da Nils Myrland (70) møtte til sitt første jobbintervju, - Men jeg er Nils Myrland, sa Nils. - Og Lidio Dominguez.

I DAG ER HAN en respektert og kjent mann i Hønefoss. Leder for Ringerike SV, i en by med rød-grønt flertall i kommunestyret. Lidio Dominguez vil slåss for de svakeste i samfunnet.

Det var det samme engasjementet som sendte ham på flukt. Først fra hjemlandet Paraguay og siden fra Argentina. Kamp for fattiges rettigheter i hjemlandet var mer enn makthaverne tålte.

Lidio Dominguez kom til Norge og Hønefoss som politisk flyktning for 30 år siden, sammen med sin kone og en datter på tre måneder.

MED SIN BAKGRUNN teolog, med fire års psykologistudier i cv-en, og med lang praksis fra menneskerettighetsarbeid fikk Dominguez jobb som miljøarbeider for flyktninger fra Latin-Amerika en drøy måned etter ankomst til Norge.

Etter noen år avtok flyktningstrømmen derfra. Det var ikke lenger bruk for Dominguez tjenester.

Lidio søkte på alle mulige jobber. Som oftest kom avslaget med beskjed om at han var overkvalifisert. Andre sa gjerne «vi tar kontakt med deg», men svarene uteble.

— En gang fikk jeg jobb. Men da jeg møtte opp, fikk jeg beskjed om at det ikke gikk likevel. De andre ansatte hadde reagert på at det skulle jobbe en utlending der.

Lidio gikk i flere år på korttidskontrakter og strøjobber. Teologen vasket gulv, vasket i private hjem, var vaktmester, men noe fast fikk han ikke.

SÅ FORESLO EN VENN navneskifte. Det kom som sjokk for Dominguez.

— Jeg var vant til å skifte navn. Både i Paraguay og Argentina levde jeg under flere falske navn. Det var nødvendig for å overleve. Men det var vanskelig for meg å forstå at det skulle være nødvendig i et land som Norge.

Men han gjorde som vennen foreslo.

— Man knytter ofte navnet til historie, tilhørighet og tradisjon, men jeg tenker at det viktigste er mennesket, ikke hva det heter. For meg var det viktigste å få meg en jobb.

Lidio Dominguez ble til Nils Myrland.

Responsen lot ikke vente på seg. Nesten umiddelbart fikk Nils Myrland de positive svarene som Lidio Dominguez hadde ventet på.

DET FØRSTE JOBBINTERVJUET gikk ikke så bra. Da Nils Myrland stilte til intervju på et større psykiatrisk sykehus, så de Dominguez, ikke Myrland.

Nils fikk ikke jobben. Norsken var ikke god nok, mente de.

— Han sa det hadde noe å gjøre med min mentale kapasitet, siden jeg hadde vært mange år i Norge. Han sa det. Mentale kapasitet! Han var psykiater.

En uke senere fikk Nils Myrland jobb på Solstad behandlingssenter. Der har han jobbet siden.

— Men vet du hva? Akkurat den jobben tror jeg at Lidio Dominguez hadde fått, også.

MEN NILS MYRLAND finnes ikke lenger. For åtte år side entret Lidio Dominguez kommunepolitikken i Ringerike.

— Jeg vil være et talerør for innvandrere. En som kan gi håp. Da måtte jeg vise at jeg er innvandrer.

Også konen skiftet tilbake, mens parets tre barn har beholdt Myrland-navnet.

Yngstemann, Arild Myrland, tror at også han en gang vil ta Dominguez-navnet. Søsteren har ikke slike planer.

— Jeg er bare den jeg er. Marit Myrland. Norsk, med innvandrerbakgrunn.

Sin historie til tross; Lidio Dominguez er ikke tilhenger av anonyme jobbsøknader.

— Jeg vil ikke ha et samfunn hvor noen må skjule hvem de er for å få like muligheter. Jeg vil heller ha kvotering. Se på likestillingskampen for kvinnenes rettigheter. Hvorfor ikke gjøre det samme for innvandrere?

Christiansen., Roar