Antall farskapssaker med DNA-testing økte kraftig da den nye barneloven trådte i kraft 1. april 2003. Fram til da fikk Rettsmedisinsk institutt rundt 1.000 saker til behandling i året.

I 2003 økte tallet til 1.470, før det året etter og i 2005 flatet ut på cirka 1.450 saker. I år vil tallet trolig synke til 1.200, tror seksjonsleder Margurethe Stenersen ved Rettsmedisinsk institutt.

– Det går nok tilbake til «normalen» igjen om kort tid. Mange hadde ventet på denne muligheten, folk med saker helt tilbake fra 1940-tallet. Nå har de fått gjennomført testene, sier Stenersen til Aftenposten.

En ny trend skyter nå fart i stedet. Uforutsette arvinger melder seg på i forbindelse med dødsfall, og besteforeldre som vil fordele arv mens de fortsatt lever, vil vite om barnebarna virkelig er barnebarn.

– Det som virkelig er nytt nå er veksten i DNA-testing i forbindelse med arverett. Far dør, han har tre barn, men så dukker det opp et fjerde. Mødre korrigerer fedre de tidligere har pekt ut. Med en DNA-test kan man kreve sin arv. Om man også kan komme og kreve sin arv etter at et skifte er gjennomført, er et aktuelt spørsmål, sier Anne Blanca Dahl, advokat med familie— og arverett som spesialfelt.

Sverre Hugo Rokstad, som selger private DNA-tester, tror besteforeldregenerasjonen har mye penger, og at de derfor har interesse av å teste barnebarna for å sjekke om de virkelig er i slekt.