Bodil K. Sandvik, NTBKarmøy/StavangerRettsmedisinsk institutt har funnet biologiske spor på en genser som den 17 år gamle Karmøy-jenta hadde på seg 5. mai 1995 da hun ble drept. Sannsynligvis dreier det seg om spytt eller svette, skriver VG. Selv om genseren har vært oppbevart i seks år, er det fullt mulig å få en god DNA-analyse av materialet.— Kvalitet og kvantitet er viktig for å få en god analyse, opplyser overingeniør Bente Mevåg ved Rettsmedisinsk institutt, til NTB. Hun vil ikke kommentere funnet på Birgittes genser, men opplyser at biologisk materiale har ført til oppklaring av andre drapssaker flere år etter at drapet er begått. Bestandig Mevåg viser blant annet til en drapssak hvor drapsmannen hadde spyttet i vinduskarmen. Da drapet ble begått var det ikke teknisk mulig å typebestemme det biologiske materialet. Men 12 år senere var teknologien på plass, og saken ble oppklart. Til og med mumier har blitt DNA-typet.- Det er viktig at materialet oppbevares på en slik måte at det biologiske materialet ikke brytes ned, sier Mevåg.I og med genseren er oppbevart hos politiet i Haugesund, er det lite sannsynlig at spytt- eller svettesporet er ødelagt i løpet av disse årene. Selv om det ikke er mye materiale å jobbe med for rettsmedisinerne, er det sannsynligvis nok. Politiadvokat Thor Buberg ved Haugesund politidistrikt vil foreløpig ikke kommentere DNA-sporet.I mai bestemte Haugesundspolitiet seg for å gjennomføre flere tekniske analyser i saken. Birgittes fetter ble dømt for drapet i 1996, men frikjent i Gulating lagmannsrett året etter. Både i ankesaken og i påfølgende erstatningssak som fetteren reiste i vår, har forsvarerne etterlyst analyser av blant annet hår som ble funnet i Birgitte Tengs' hånd. Penger Funn av biologiske spor har de siste årene blitt en stadig viktigere del av politiets etterforskning i voldssaker. Under etterforskningen av drapet på den 17 år gamle Birgitte Tengs ble det tatt over 500 blodprøver. Disse ble sjekket mot hår som ble funnet i 17-åringens hånd. Men analysene av hårstråene var så usikre at de ikke kunne brukes som bevis i saken. Det knytter seg derfor stor spenning til resultatet av de nye analysene.- I teorien kan metoden føre til at gamle saker blir gjenopptatt. Det har vi mange eksempler på fra blant annet USA, sier Mevåg.Testing av DNA startet som et rent forskningsprosjekt ved Rettsmedisinsk institutt på slutten av 1980-tallet. Halvannen stilling ble etter hvert satt av til dette arbeidet. I dag arbeider 13 personer i seksjon for biologiske spor ved Rettsmedisinsk institutt. Avdelingen kunne vært større.- I Danmark og Sverige er det en langt større bruk av DNA-testing, opplyser overingeniør Mevåg. I Norge må hvert politidistrikt betale for prøvene selv. Det er derfor opp til politidistriktet å bestemme hvor mange prøver de vil betale for.- Vi har ikke hatt den samme økningen som nabolandene våre. Jeg tror nok at vi kunne tatt imot flere prøver, mener Bente Mevåg.