— Det er en utrolig viktig beskjed til meg når studentene sier at de har for dårlige forkunnskaper fra videregående skole. stud.mag-undersøkelsen viser at det ikke bare er påstander fra oss som styrer og steller når vi har vært kritisk til videregående skole. Vi i voksengenerasjonen har ikke gjort jobben med å lage en grunnutdanning som holder mål, sier Kristin Clemet.

Mer yrkesutdanning

Utdanningsministeren mener at for mange tar allmennfag, og at det senker nivået. For å løfte statusen til yrkesfagene og gjøre dem fristende for flere, vil hun blåse nytt liv i de tekniske fagskolene.

Skoleslaget har lenge skrantet i et slags ingenmannsland mellom videregående skole og høgskolene. Statsråden varsler at regjeringen i vår sender et lovforslag om ny fagutdanning ut til høring. Saken kommer opp i Stortinget tidligst til høsten.

Mange fag

— Poenget er å utvikle kortere høyere yrkesutdanninger, med mindre akademisk innslag enn høgskolene. Dette blir på linje med de tekniske fagskolene. Utdanningen vil være av ett-to års varighet.

— Hvilke fagretninger tenker du deg?

— Jeg ser for meg slike skoler på alle områder: Ingeniørfag, IKT, omsorgsfag - og så videre.

— Hvem skal skolene rekruttere?

— Noen av elevene som ellers ville sluttet etter videregående. Andre kan være elever som ellers ville gått inn i høyere utdanning, uten at det kanskje var blitt noen suksess. Med en kortvarig yrkesutdanning kan de finne noe som passer dem, og raskere komme ut i jobb.

Heve nivået

— Hvordan skal dette løfte nivået på allmennfag i videregående?

— Et klarere skille mellom allmenn- og yrkesfag vil skape mer motiverte elever begge steder. Lærerne på allmenn får mer engasjerte elever og kan slippe å sende nivået for å få med seg de teoretisk svakeste. På denne måten kan vi få bedre kvalitet på studieforberedelsen, og høyere nivå på høgskoler og universiteter.

For mye teori

Clemet mener at det dyttes for mye teori inn i yrkesfagene i den videregående skolen.

— For mange havner i teoretiske/akademiske utdanningsløp. Det har vært litt sånn at eliten som styrer ikke synes det er godt nok med yrkesfag. Derfor er fagene blitt forfinet med teori. Vi har vært for lite flinke til å skille yrkesutdanning og allmennutdanning. Det går en del elever på allmennfag som primært ikke skulle vært der.

Kritisk til innhold

Clemet er også kritisk til undervisningen på allmennfag. Hun tviler på at det er riktig å avslutte obligatorisk matematikkundervisning etter ett år.

Statsråden mener også at det benyttes for få læringsstrategier, og at en del av dem er dårlige. Hun er kritisk til bruken av prosjektarbeid:

— Det er i beste fall glimrende. I verste fall er prosjektarbeid et gjemmested for late og svake elever. Det er god grunn til å se på kvaliteten og omfanget av prosjektarbeid.

Regjeringen Bondevik har satt ned Kvalitetsutvalget som skal gå gjennom hele grunnutdanningen. Utvalget, som ledes av Astrid Søgnen, legger frem sin anbefalinger for Stortinget våren 2003.

fakta/tekniske fagskoler

  • I 2000 var det 3077 elever ved tekniske høgskoler i Norge. Bare 127 av elevene var kvinner.
  • Skolene gir en praktisk og teoretisk yrkesutdanning på nivået mellom videregående og høgskolene. Utdanningen kvalifiserer til opptak til høgskoler/universitet.

nSkoletilbudet finnes 52 steder i Norge, de fleste steder knyttet til videregående skoler.

  • Det tilbys utdanning innen linjene bygg og anlegg, elektro, driftsteknikk, maritime fag, petroleumsteknologi, maskinfag, kjemi, naturbruk og næringsmiddelteknikk.
FOR FÅ STRATEGIER: Kristin Clemet er kritisk til undervisningen på allmennfag. Hun mener det benyttes for få læringsstrategier og er skeptisk til bruken av prosjektarbeid. Her er statsråden på Sandaker videregående skole, hvor hun selv har vært elev.
FOTO: SCANPIX