Utspillet fra utenriksminister Hillary Clinton torsdag var riktignok spekket med forbehold og uklarheter.

Ikke ville hun si hvor mye penger USA er villig til å punge ut med. Og en forutsetning for at amerikanerne skal bidra til et klimafond som sikrer klimatiltak i u-land, er at en ny, sterk klimaavtale kommer på plass.

Forslaget fikk likevel positiv respons fra flere hold på et klimatoppmøte hvor stadig flere advarer om krise, stillstand og farlig lave ambisjoner. For å unngå fullt sammenbrudd ba EU om et krisemøte torsdag kveld.

– Brubygging

– USA har sagt at de vil jobbe for et mål på 100 milliarder dollar i 2020. Det er et veldig viktig bidrag som USA ikke har kommet med før, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

Også amerikanske miljøorganisasjoner var godt fornøyd, mens WWF i Norge tror forslaget kan skape bevegelse på København-møtet som etter planen avsluttes fredag.

– Clintons overraskende milliarder blåser nytt liv i fastkjørte forhandlinger. Bidraget kan bygge bru mellom rike og fattige land og endrer spillet i København, sier WWF-sjef Rasmus Hansson.

EUs planer

Det amerikanske forslaget går ut på at det opprettes et fond som innen 2020 skal sikre 100 milliarder dollar i året til langsiktig finansiering av klimatiltak i u-landene.

Tidligere har EU lansert lignende planer. Fattige land vil trenge 100 milliarder euro til klimatiltak hvert år i 2020, ifølge unionen.

Men i likhet med USA har heller ikke EU-landene sagt hvor stor del av denne summen de akter å bidra med.

Splitt og hersk

Finansiering av klimatiltak i u-land er det eneste av hovedtemaene i klimaforhandlingene hvor det har vært tegn til utvikling de siste dagene.

Myndighetene i Japan sa onsdag at de vil bidra med 19,5 milliarder dollar i såkalt kortsiktig finansiering fram mot 2012.

Og Etiopia har, på vegne av Den afrikanske union (AU), lagt fram et forslag hvor u-landenes krav til klimafinansiering senkes. Andre afrikanske land har reagert med raseri og mener de er offer for splitt og hersk-taktikk, men forslaget kan peke i retning av en viss tilnærming mellom rike og fattige land.

– Det er mulig noe er i ferd med å skje innen temaet finansiering, sier forsker Steffen Kallbekken ved CICERO Senter for klimaforskning.

På bakrommet

Kallbekken tror ikke det er sannsynlig at forhandlerne i København vil komme fram til en bred enighet som kan legge grunnlag for en senere klimaavtale.

Samtidig peker han på at det skjer mye på hemmelige møter mellom stormaktene de siste dagene på møtet, noe også norske myndigheter legger vekt på.

Miljøminister Erik Solheim (SV) mener det eneste som kan føre til framgang i forhandlingene nå, er møter «på bakrommet» mellom de store spillerne, særlig USA og Kina.

– Det er det eneste som kan skape bevegelser. Det hjelper ikke bare å gjenta gamle posisjoner i hovedinnlegg, sier Solheim til NTB.