TOR KRISTIANSEN

KRISTINE HOLMELID

Det må bli mer elitetenkning innen utdanning og forskning, mener Kristin Clemet.

— I idretten er det aksept for tanken om å være best. I norsk skole og forskning virker det som om det har vært en redsel for at noen skal være bedre enn andre. Dette har lagt en klam hånd over mye, sier utdannings- og forskningsministeren til Bergens Tidende.

«Kvalitet» er et mye brukt ord når Kristin Clemet forteller hva hun vil utrette innen utdanning og forskning.

Innen noen år skal den norske skolen være av topp kvalitet i verden. Og høgskolene og universitetene skal levere mye bedre utdanning og forskning.

Mange planer

Det gått et knapt år siden Kristin Clemet ble minister for utdanning og forskning. Titusenvis av barn begynner nå på skolen etter ferien. Studentene tar fatt på studiene igjen. I dette intervjuet med Bergens Tidende forteller ministeren om de konkrete planene hun har for skole, utdanning og forskning.

Her er noen av hovedpunktene:

  • De gode skolene skal belønnes.
  • Foreldre skal få friere adgang til å velge skole til barna sine.
  • Studentene skal bli mer effektive og komme seg fortere ut i arbeidslivet.
  • Forskning og næringsliv skal knyttes tettere sammen. Det skal satses mer på kvalitet og fremragende forskning.

En skole også for de svake

«Hun bare snakker og snakker om kvalitet i skolen, mens kommunene kutter og kutter i skolebudsjettene». Det var Dagbladets kommentar da de evaluerte Kristin Clemets innsats før sommeren.

— Norge ligger helt i front i verden når det gjelder utdanningsnivå, men vi har stort potensial for forbedringer i kvaliteten på utdanningen. Finland kan skryte av å ha bedre kvalitet enn oss. Vi kan bli like gode, mener Kristin Clemet.

Den norske skolen er middels i kvalitet, men i verdenstoppen når det gjelder ressursbruk, mener Clemet. Hun ønsker å fremheve og belønne de skolene som gjør det godt, slik at de kan inspirere andre. Ministeren vil også ha private skoler i åpen konkurranse med den offentlige skolen. Målet er at alle skoler skal bli bedre.

Men Kristin Clemet ser det som helt avgjørende at skolen trekker med seg de svake. Derfor ser hun det som et paradoks å bli anklaget for å lage en skole for de rike.

— De ressurssterke vil alltid klare seg. Jeg mener at begrunnelsen for et offentlig skolesystem nesten faller bort dersom vi ikke makter å gi de svake et godt skoletilbud, sier hun.

- Ikke lenger skoleår

Muligheten til å velge skole skal også være for dem som ikke har rike foreldre, mener Clemet.

— Lærere flytter på seg, foreldre med velfylt lommebok kan også flytte nær en bedre skole. Å velge seg til eller bort fra en skole må bli mulig for alle, sier Kristin Clemet.

Et av hennes mål er å vite mest mulig om kvaliteten på den enkelte skole. Derfor skal alle skoleresultater ut på nettet fra neste år. Derfor skal det offentliggjøres hvor fornøyde elever og lærere er med skolen.

— Danmark vurderer å forlenge elevenes skoleår. Er det aktuelt i Norge?

— Vi har ingen planer om å kutte skoleelevenes sommerferie, sier Kristin Clemet, som allerede har forlenget arbeidsåret for avgangselever i videregående og for studenter.

Kvalitetsutvalget vurderer for tiden om utdanningsløpet kan kortes fra 13 til 12 år, og i den sammenheng kan det hende at det også ser på skoleårets lengde. Innstillingen deres kommer til våren. De ser også på tidspunktet for skolestart. I dag begynner elevene på skolen det året de fyller seks år. Det kan bli aktuelt med skolestart først når elevene har fylt seks år.

Vil ha raskere studenter

Clemet er også studentminister, og denne og neste uke inntar titusenvis av studenter studiestedene. De møter et universitet eller en høyskole som holder på å tilpasse seg en ny hverdag.

Den nye kvalitetsreformen skal settes ut i livet senest høsten 2003. Kortere studietid, tettere oppfølging og nytt karaktersystem er noen hovedpunkter. Målet er studenter som kommer seg fortere ut i arbeidslivet.

Clemet sier hun er positivt overrasket over entusiasmen i institusjonene. Men i tillegg til entusiasme trengs penger til reformen, over en milliard kroner, mener høgskolene og universitetene. Det er penger Clemet ikke kan love.

— Vi skal selvsagt bidra med budsjetter. Men jeg kan si at jeg er nokså sikker på at institusjonene ikke vil synes det er nok. Så bra blir det ikke, sier hun.

- Middelmådig forskning

Det er skolesaker som har gitt Kristin Clemet mest blest. Men hun er også sterkt engasjert i å bedre kvaliteten på norsk forskning, og mener forskningen trenger mer penger.

— Det finnes miljøer der vi er i verdenstoppen, som marin forskning og noen felter i skjæringspunktet mellom medisin og ikt. Men det er også mye grått i norsk forskning, sier Clemet, som vil arbeide for bedre vilkår for forskerne før det satses på flere.

— Det er ingen vits med mange flere forskere som har dårlige vilkår, sier ministeren, som også ønsker å satse mer på de beste.

Hun fremhever satsingen på 13 Senter for fremragende forskning som et tiltak fra regjeringens side for å satse på toppene, sammen med blant annet Toppforskningsprogrammet.

Mer attraktive forskere

Ministeren vil også ha et bedre samspill mellom forskning og næringsliv.

— Flere med doktorgrad må ut i næringslivet, vi trenger dem der. Samtidig ønsker regjeringen flere private kapitaliser med samfunnsansvar som kilder til forskningen. Næringslivet er per i dag for dårlig til å finansiere forskningen, sier Clemet.

Hun står fast på at mer penger alene ikke er medisinen for å heve kvaliteten på norsk utdanning og forskning. Hun vil ha en ny, bedre og mer effektiv måte å drive skole, utdanning og forskning.

— Jeg har vært så lenge i gamet at jeg ikke lar meg stresse av dem som krever resultater med en gang. Jeg er forberedt på kjeft, men reformer tar tid, sier utdannings- og forskningsministeren, stålsatt for en høst som kan bli tøff.

FØRSTE ÅR SOM MINISTER: Reformer tar tid, understreker Kristin Clemet, som er forberedt på en tøff høst som sjef for norsk skole, utdanning og forskning.
FOTO: SCANPIX