• Jeg er mer bekymret over forskjellene mellom elevene, enn forskjellene skolene imellom, sier Kristin Clemet. Hun tar et oppgjør med myten om at norsk skole er best for de svakeste elevene.

I en store internasjonal skoleundersøkelse stemples norsk skole som forskjellsskolen. Skolen klarer ikke å gi barn fra kulturelt ressurssvake hjem bedre muligheter. Til tross for at dette har vært et mål for norsk skolepolitikk i hele etterkrigstiden.

— Røkke klarer seg alltid

— Ulikheten i norsk skole er overraskende stor. Hvis ikke den offentlige skolen byr på muligheter for elever fra ressurssvake familier, hva skal du da med skolen? Barna til Kjell Inge Røkke eller en professor vil alltid klare seg. Skolen må gjøre en forskjell, sier utdanningsminister Kristin Clemet til Bergens Tidende.

Hun forstår at foreldre i enkelte kommuner lar seg frustrere av stadig nye skolekutt. Men selv er hun mer bekymret for at skolen ikke gir de svakeste elevene like muligheter.

Tallene fra den internasjonale skoleundersøkelsen, PISA, fra i fjor, er nå gjennomanalysert av ministeren. Forskjellene mellom elever på samme skole vekker størst bekymring hos ministeren.

Ulikhetene i ett og samme klasserom kommer tydeligst til uttrykk når det gjelder leseferdigheter. Ulikhetene i klasserom i Norge er langt større enn i klasserommene i de andre nordiske land.

Fallitt for enhetsskolen

Det er elever med liten faglig ballast hjemmefra som sliter tyngst.

— På det området har enhetsskolen spilt fallitt. Norsk skole reproduserer i stor grad ulikhet. Vi som jobber med skole, må tro på at undervisningen faktisk kan gjøre en forskjell. Når det gjelder utjevning i forhold til økonomi og geografi, har enhetsskolen vært vellykket, sier Clemet.

For elevene er tre forhold avgjørende for hvor godt de skal gjøre det på skolen. Foruten egne evner og hjemmets evner til å gi intellektuelle utfordring, er undervisningen avgjørende. Men sjansene for at undervisningen skal veie opp for ulikheter hjemmefra, er mindre i Norge enn i andre land.

Dermed levnes enhetsskolliten ære en av Clemet, når det gjelder å gi de svakeste elevene en mulighet.

— Jeg ser at dette bryter ned den grunnleggende tanken om norsk skole og oppfattes som en voldsom provokasjon for enkelte.

Vil gi større spillerom

Utdanningsministeren er en smule oppgitt over all støyen rundt regjeringens positive holdning til privatskolene. Hun tror ikke flere private skoler skaper større forskjeller elevene imellom. Forskjellene er der allerede og de må det gjøres noe med.

— Jeg har veldig tro på at lærere og skoleledere vet bedre enn departementet hvordan vi skal få en god skole. Skolene må ha større selvstyre, innenfor klare rammer, sier Kristin Clemet.