Skolene plikter å aksjonere mot overgrep, og passivitet hos skole og lærere gir grunnlag for klage og eventuelt sanksjoner.

Et nytt kapittel om elevers skolemiljø i opplæringsloven skal gi bedre vern mot mobbing, vold, diskriminering og rasisme.

Utdanningsminister Kristin Clemet erkjenner at slike overgrep ikke kan stanses ved lov alene, men mener endringene i opplæringsloven er et viktig skritt i riktig retning.

— Barna er det viktigste vi har, og ingen vil at de skal føle seg utrygge på skolen. Mobbing er et enda mer alvorlig problem enn det jeg trodde før jeg ble statsråd, og her må vi gå for nulltoleranse. Dette skal ikke forekomme, sier Clemet.

Kommunenes Sentralforbund hilser forslagene velkommen og understreker behovet for sterkere medvirkning fra foreldre og elever.

Forskere anslår at rundt 100.000 elever er involvert i mobbing i norske skoler, av dem er 75.000 ofre og resten mobbere.

Forslaget bygger på et høringsutkast fra Stoltenberg-regjeringen, men er ifølge Clemet betydelig forsterket når det gjelder vekten på det såkalte psykososiale miljøet, det vil si tiltakene mot mobbing.

— Vi kan gjerne kalle det en anti-mobbelov. Elever og foreldre skal få bedre mulighet til å påvirke skolemiljøet, klagemulighetene styrkes betraktelig, det samme gjelder plasseringen av ansvar. Skolene, og kommunene som eiere, har plikt til å reagere, hvis ikke kan elever og foreldre klage til et overordnet organ, sier Clemet.

ANTI-MOBBER: Utdanningsminister Kristin Clemet