Flere hundre journalister innledet helgens Skup-konferanse i Tønsberg i Holtrops selskap. Den nederlandske tegneren, som bor og jobber i Frankrike, var invitert til å delta i kveldsprogrammet på konferansens første dag fredag.

Holtrop var en av grunnleggerne av Charlie Hebdo, men deltar ikke på redaksjonsmøtene i satiremagasinet. Han unnslapp dermed det dødelige angrepet, som kostet ti av kollegene hans livet i Paris 7. januar.

Var heldig

— Jeg var heldig som ikke var der. Jeg satt på toget fra Bretagne, der jeg bor. Jeg fikk en telefonsamtale fra en venn om problemer i Charlie Hebdo.

Mitt svar var at det alltid er problemer i Charlie Hebdo, forteller han.

Redaksjonen hadde tidligere vært utsatt for et bombeattentat, og trusler dukket stadig opp i de snart 50 årene han har jobbet med satire i Frankrike.

— Så kom en ny melding om at to var drept. Jeg tenkte «er det mulig». Da det kom enda en melding om at ti var drept, kunne jeg ikke tro det, sier han.

Da Holtrop kom til Paris forsøkte han å få kontakt med kolleger og venner i redaksjonen, men slapp ikke forbi politisperringen.

— Men jeg fant noen av de overlevende etter angrepet. Allerede neste dag snakket vi om fremtiden og at man ikke må la de gærningene vinne.

Sinne og tristhet

Holtrop sier han reagerte mer med sinne enn tristhet over drapene på kollegene.

Allerede uken etter angrepet mot redaksjonen, var Charlie Hebdo igjen på gaten i Frankrike og en rekke andre land. Bladet, som vanligvis hadde et opplag på rundt 60.000, ble trykket i sju millioner eksemplarer. 170 av dem ble solgt av Narvesen på Continentalhjørnet i Oslo.

Forsiden viser profeten Muhammed, som holder en plakat med teksten «Je suis Charlie». Overskriften var «Alt er tilgitt».