Teorien bak den eksperimentelle behandlingen er at en type celler fra nervesystemet i armer og bein kan erstatte ødelagte, beslektede celler i hjerne og ryggmarg. Flere forsøk utført på dyr med skadde nervebaner i det sentrale nervesystemet har vist lovende resultater. Den 17. juli ble eksperimentet utført på et menneske med nervesykdommen MS for første gang. Det var eksperter ved Yale-universitetet som utførte operasjonen. Nervebanene "kortslutter" MS er en sykdom som angriper myelinet, "isolasjonen" rundt nervetrådene i hjernen og i ryggmargen. Uten dette beskyttende laget, blir impulshastigheten nedsatt, og ofrene for sykdommen kan få symptomer som nedsatt følsomhet, lammelser og dobbeltsyn. — Skades isolasjonen, kortslutter nervebanene, på samme måte som når det går hull på elektriske ledninger, sier overlege Kjell-Morten Myhr ved nevrologisk avdeling på Haukeland Sykehus. I hjernen og ryggmargen, altså det sentrale nervesystemet, blir myelinet produsert av noen celler som kalles oligodendrocyter. Det er dis-se cellene som blir ødelagt hos pasienter med MS. Men ellers i kroppen, i det perifere nervesystemet, blir nerveisolasjonen produsert av såkalte "Schwannske celler". - Et steg i riktig retning Gjennom dyreforsøk har har forskerne funnet ut at Schwannske celler kanskje kan erstatte oligodendrocyter i hjerne og ryggmarg, slik at myelinet der kan gjenskapes. Dermed kan nervesystemet få tilbake sin normale funksjon. - Dersom dette fungerer er det et steg i riktig retning for behandling av MS-pasienter, sier Myhr. Først om seks måneder vil de amerikanske forskerne få de første svar på om eksperimentelle behandlingen har noen effekt. - Det vil trolig gå flere år før ef-fekten og eventuelle bivirkninger av en slik behandling er dokumentert, påpeker Myhr overfor bt.no. Han vil jobber for tiden med sin doktorgrad på nervesykdommen, og vil disputere i løpet av september.