Hagen sier han vil forfølge saken helt til topps i rettssystemet hvis han ikke får medhold i sin anke til Trygderetten. Stortingsvedtaket om ny pensjonsregulering får virkning også på løpende pensjoner, og er derfor i strid med Grunnlovens forbud mot å gi lover tilbakevirkende kraft, mener den tidligere formannen i Fremskrittspartiet.

— Alle landets pensjonister har i årtier fått høre at pensjonene deres skal reguleres om lag i takt med lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Så inngår plutselig de andre partiene et forlik, der de endrer dette og sier at det skal trekkes fra 0,75 prosent etter reguleringen, sier seniorgeneral Carl I. Hagen til NTB.

— Det i strid med Grunnloven og ikke en rettsstat verdig, konkluderer han.

Statens pensjonskasse vil ikke kommentere enkeltsaker og avslår derfor overfor NTB å svare på påstandene fra Hagen.

Stort etterslep

Hagen hevder han etter ti år som pensjonist vil ha hatt en reallønnsvekst som er 9 prosentpoeng dårligere enn arbeidstakere ellers. Etter 20 år er etterslepet 19 prosentpoeng. Pensjonsforliket innebærer et «ran av norske pensjonister», fastslo Hagen da han under Frp-landsmøtet i mai varslet at han ville saksøke staten.

Han mener at hvis han vinner fram med sitt søksmål, så må resultatet gjøres gjeldende for alle pensjonister. Saken vil uansett bare gjelde løpende pensjonsutbetalinger som ble påbegynt før pensjonsforliket ble inngått, ifølge Hagen.

— Det ville vært grovt urettferdig å ikke likebehandle alle på grunn av juridiske snurrepiperier, sier han.

Går hele veien

Hagen tilbakela første del av sin rettsmaraton, idet Statens pensjonskasse (SPK) 31. juli avslo klagen om å få regulert pensjonsbeløpet sitt på nytt. Han vil anke avslaget inn for Trygderetten, og avventer nå forberedende sakspapirer fra SPK, som han vil svare skriftlig på overfor domstolen.

— Får jeg ikke medhold der, blir neste ankeinstans lagmannsretten. Det er mest sannsynlig at saken kommer opp for behandling i Høyesterett, i og med at det er et grunnlovsspørsmål som er kjernen i saken, sier han.

Grunnlovens paragraf 97 sier ganske enkelt at ingen lov må gis tilbakevirkende kraft.

Skal ha 66 prosent

Da stortingsflertallet vedtok pensjonsreformen i 2010, ble man enige om å trekke fra 0,75 prosentpoeng fra den årlige veksten i løpende pensjoner. Det betyr at når grunnbeløpet i folketrygden i år ble økt med 3,8 prosent, så blir den reelle økningen for dem som allerede er pensjonister bare drøyt 3 prosent.

Hagen poengterer at det i hans pensjonsavtale står at den årlige pensjonen skal være 66 prosent av den til enhver tid gjeldende godtgjørelse for stortingsrepresentanter.