— Når alle vil, er det rart om vi ikke også skal få det til, sa olje- og energiminister Åslaug Haga etter å ha møtt EUs to viktigste personer i arbeidet med å få godkjent CO2-renseplanene på Mongstad.

Både energikommissær Andris Piebalgs og konkurransekommissær Neelie Kroes var opptatt av at det er viktig å komme i gang med CO2-rensing både fra gass- og kullkraftverk, ifølge Haga. Men det betyr ikke at alle hindringene er ryddet av veien for regjeringens storstilte planer - først på Mongstad og senere på Kårstø.

— Det er krevende å håndtere dette lovmessig, sier Haga, som er redd for at det ikke skal bli gitt klarsignal fra Brussel tidsnok til at tidsplanen for Mongstad kan holdes. Målet er å få tatt investeringsbeslutningen første kvartal neste år. Men da må både regjeringen og partnerne Vattenfall, Shell, StatoilHydro og Dong Energy føle seg sikre på at planene ikke får problemer med EUs regelverk.

— Vi har ikke somlet en dag, sier Haga, som blankt avviser kritikken fra opposisjonen om at regjeringen begynte arbeidet med å avklare planene med Brussel altfor sent.

Skal spikres til vinteren

Problemet er at Mongstad-prosjektet er basert på massiv statsstøtte. Bare neste år vil regjeringen bruke nesten en milliard kroner på CO2-håndtering på Mongstad og Kårstø.

EU arbeider for tiden med et nytt sett regler om hva slags støtte slike prosjekter kan få. Fremleggingen av reglene er blitt utsatt flere ganger. EU-kommisjonen lover nå at de skal være klare 23. januar neste år.

EU har selv bestemt seg for å gå inn og støtte 10-12 pilotanlegg for CO2-fangst og lagring, og Mongstad kan bli ett av dem. Men detaljene i EUs planer er ennå ikke fastlagt.

Det er ESA, organet som passer på at EØS-avtalen blir fulgt, som skal stå for den formelle godkjenningen. Inntil videre har de det gamle regelverket å holde seg til. Her er det strenge krav til hva slags subsidier som kan godtas.

Frykter konkurransevridning

Regjeringens prinsipielle holdning er at CO2-rensingen er en lønnsom investering for Norge, og at de offentlige milliardene derfor ikke kan regnes som problematisk statsstøtte. Dersom ESA ikke er enige i dette, hevder Norge at prosjektet er av så stor betydning for hele Europa at det faller inn under unntaksbestemmelser i EØS-avtalen.

Parallelt med dette prøver regjeringen å få de nye EU-reglene så romslige som mulig. Men konkurransekommissær Kroes understreket at miljøsiden ved saken «må balanseres opp mot faren for konkurransedreining», og etterlyste flere tall og fakta. Et kraftverk der ikke bare rensingen, men også selve kraftproduksjonen i realiteten får statsstøtte, vil neppe møte stor velvilje hos henne.

Formell gransking?

Skrekken er at ESA skal sette i gang en såkalt «formell undersøkelse» av hele prosjektet. Den prosedyren kan ta opp til 18 måneder. Hva selskapene som skal være med på Mongstad da vil gjøre, er uvisst. Haga frykter at de kan hoppe av, og at hele prosjektet havner i grøfta.

— Det er rom for skjønn fra ESAs side. Spørsmålet er hvordan skjønnet utøves, sier Haga.

ESA har stilt en rekke spørsmål til regjeringen, blant annet for å få tall på bordet som dokumenterer at milliardinvesteringen vil være så god som regjeringen påstår.

— Det er kun dager før vi har tallene klare som viser at prosjektet vil lønne seg, sier Haga - som samtidig innrømmer at både EU og ESA fortsatt har «svært mange spørsmål».

TØFF JOBB: Olje- og energiminister Åslaug Haga møtte i går to av EUs viktigste personer i arbeidet med å få godkjent CO2-renseplanene på Mongstad. Konkurransekommissær Neelie Kroes (t.v.) etterlyste flere tall og fakta.FOTO: ALF OLE ASK; AFTENPOSTEN
Alf Ole Ask