Midt på sekstitallet fantes det 91 bønder per jordbruksbyråkrat i Norge, mens det i dag finnes 29 bønder per byråkrat. Det nærmer seg forholdstallet mellom lærer og elev i den norske skolen.

I februar ba Fremskrittspartiet landbruks— og matminister Terje Riis-Johansen sette i gang tiltak for å redusere norsk jordbruksbyråkrati. Men møtte liten forståelse fra statsråden og sterk motstand fra regjeringspartiene i Stortinget.

– Vi fikk aldri svar på de spørsmålene vi stilte. Det er merkelig at regjeringen ikke viser større vilje til å gå inn i problemstillingen rundt jordbruksbyråkratiet, all den tid det blir flere byråkrater og færre bønder i Norge fra år til år, sier stortingsrepresentant Øyvind Korsberg fra Frp.

**Les også:

Statsråden: – Et nødvendig apparat**

To jordbruksoppgjør

Tallene over jordbruksbyråkratiet er basert på en masteroppgave studenten Linda Klem leverte ved Universitetet for miljø— og biovitenskap (UMB) i fjor. De omfatter kun direkte forvaltere og aktører i jordbrukspolitikken (se grafikk).

Men jordbruksbyråkratiet har også est ut på andre områder. Klem finner at mens antallet gårdsbruk er redusert med to tredeler siden 1965, har det totale jordbruksbyråkratiet økt med 40 prosent, til 7405 ansatte. Det gir kun syv bønder per byråkrat.

Et forsiktig anslag sier at dagens jordbruksbyråkrati koster rundt fire milliarder kroner over offentlige budsjetter – årlig. Det er over dobbelt så mye som rammen i årets jordbruksoppgjør; det mest ekspansive på mange år.

– Det fantes ingen samlet oversikt over dette byråkratiet. Jeg ønsket å få frem et bedre faktagrunnlag i jordbruksdebatten, sier Linda Klem.

Sjokkert over statsråden

Da Fremskrittspartiet tok opp funnene hennes i Stortinget, resulterte det i fire brev fra statsråden. I ett av brevene skriver Riis-Johansen at han ikke «har sett nærmere på» Klems masteroppgave, men at han mener beregningsmåten hennes er en «betydelig forenkling».

Klems veileder ved UMB, professor Normann Aanesland, er uenig.

– Linda Klems avgrensning er fornuftig og et godt utgangspunkt for debatt. Oppgaven gir den trolig beste og mest komplette oversikten som finnes, sier Aanesland.

Næringspolitisk talsmann for Høyre, Torbjørn Hansen, støttet forslaget fra Frp under debatten i Stortinget. Han er forundret over den manglende responsen fra statsråden.

– Det som har sjokkert meg mest i denne saken er at han åpenbart er mer opptatt av å beskytte byråkratiet enn å ivareta bøndenes og skattebetalernes interesser. Mitt inntrykk var at Riis-Johansens forsøkte å obstruere arbeidet med saken i næringskomiteen, sier Hansen, som understreker at Stortinget fortsatt ikke har fått noen oversikt av Riis-Johansen, verken over årsverk eller utgifter.

Ønsker debatt

– Jeg utelukker ikke at flere hundre millioner kunne vært brukt til andre budsjettformål eller til økte overføringer til bøndene. Det er kanskje noe man burde tenke over nå i etterkant av jordbruksforhandlingene, sier Torbjørn Hansen.

Linda Klem ønsker et sterkere fokus på mulighetene for effektivisering.

– Det er selvfølgelig viktig at vi har en god forvaltning av det norske landbruket, men jeg tror det finnes forenklingsmuligheter her. Pengene må gå til bonden og ikke til byråkratene, sier Klem.

– Jeg mener debatten nå bør dreie seg om hvorfor byråkratiet har økt, og om dagens nivå er nødvendig.

MINKER: Bøndene blir færre og byråkratene flere.
BERGENS TIDENDE