Dersom du er fotgjenger i sentrum, har du sikkert opplevd det: Det trange fortauet er nesten blokkert av et overfylt bosspann. Pizzakartonger, matavfall og bossposer tyter ut. Fugler har hakket hull på posene, slik at ekle matrester ligger strødd bortover fortauet.

500 kroner i gebyr

Nå kan det snart bli slutt på at deler av sentrum ser ut som en filial av Rådalen, i hvert fall hvis byrådet får det som det vil. I løpet av neste uke vil Samferdselsetaten sende over forslaget til ny forskrift i politivedtektene. Forskriften vil gjøre det mulig for kommunen å bøtelegge huseiere som synder mot reglene som skal hindre forsøpling, skjemmende reklameskilt og snø og is på offentlige fortau.

— Dette er et initiativ fra byråd Lisbeth Iversen, og nå er vi kommet så langt at den nye forskriften nesten er klar. Fredag skal vi ha et møte med kommuneadvokaten, og så satser vi på at vedtektene kan sendes til byrådet i neste uke, forteller driftssjef Atle Kleppe i Samferdselsetaten i Bergen kommune.

Deretter skal forslaget behandles i bystyret, trolig før sommeren. Den nye forskriften må også godkjennes av Kommunaldepartementet.

— Men vi har allerede vært i kontakt med departementet, så den godkjennelsen regner vi som en formalitet. Vi tror de første gebyrene kan bli skrevet ut til sommeren, sier Kleppe.

Foreløpig ligger det an til at kommunen skal kunne ilegge et gebyr på 500 kroner til bossynderne, men Kleppe understreker at dette beløpet kan bli endret etter at kommuneadvokaten har sett på saken.

P-vaktene

Den nye forskriften er nesten en kopi av et tilsvarende regelverk som ble innført i Oslo i februar i fjor. I hovedstaden ble parkeringsbetjentene gjort til såkalt miljøpoliti, med ansvar for å ilegge gebyr og informere om reglene. I ett år har 12 miljøpolitimenn patruljert gatene, og ifølge Trafikketaten i Oslo har resultatene vært positive.

Hvorvidt det blir Parkeringsselskapet som eventuelt får oppgaven som bosspoliti i Bergen, er ikke endelig avgjort. P-direktør Borghild Lekve forteller at styret har gjort et prinsippvedtak på at P-selskapet kan ta på seg oppgaven, men etter det BT erfarer er det fortsatt uenighet om hvordan dette skal skje.

Atle Kleppe antyder at Samferdselsetaten selv kan ta ansvar for gebyrene, muligens med innleid hjelp fra Parkeringsselskapet til patruljering og fotografering av synderne.

Hyblifisering får skylden

Både kommunen og renovasjonsselskapet BIR gir den omfattende seksjoneringen og hyblifiseringen av bygårder skylden for at bossproblemet har økt. Bygårder som før inneholdt fem-seks leiligheter er bygd om til hybelhus med både 50 og 60 sengeplasser. Men selv om studenter ikke trenger så mye plass, produserer de like mye boss som andre - om ikke mer. Den eneste løsningen er flere og større bosspann pr. bygning, noe som skaper større problemer for fremkommeligheten i trange gater.

— Vi har nylig hatt en omfattende gjennomgang av bossproblemet i sentrum. Når vi ser at spannene fyller seg opp til tross for tømming to ganger i uken, sender vi brev til huseier der vi oppfordrer til å skaffe større spann. Dette koster litt mer penger, og vi opplever ofte at eierne av hybelhus og liknende bestiller for lite volum. Dersom vi ikke ser bedring, skifter vi spannet selv og sender regning i ettertid, forteller markedssjef Ingrid Hitland i BIR.

BIR krever gatetømming

Hitland er positiv til de nye bossforskriftene, men sier det har vært et krav fra BiR at tømming fortsatt skal skje langs gatene. Dermed blir det huseiers ansvar å sørge for at bosspannet settes ut om morgenen og blir fjernet samme dag.

— I Oslo er det forbudt å sette fra seg spannene på fortauet i det hele tatt. Bør ikke BIR sørge for at bosspannene kan oppbevares og tømmes i bakgårder, innhukk og liknende?

— Problemet er måten Bergen sentrum er bygget på. Det er mye trangere kvartaler enn i Oslo, og mange hus ikke har bakgård. Vi skulle ønske at alle spann kunne oppbevares innendørs, men slik er det ikke. Nye bygg har gjerne installert bossug og bossrom, og for fremtiden tror vi det er eneste løsning, sier Hitland.