Svenskene støvsuger nå hele landet for å finne interessante bedrifter som kan delta i et storstilt industrisamarbeid som ikke bare dreier seg om flyteknologi. Avtaler inngås på løpende bånd. Totalt er det inngått 150 avtaler med et hundretall bedrifter i hele Norge. Men rundt 200 er blitt kontaktet.

Foreløpig er bl.a. femten bedrifter i Hordaland kontaktet, og fire av dem har signert avtaler om å levere komponenter av ulikt slag for i alt en halv milliard kroner. En av de fire er Nera, opplyser Johan Lehander som er administrerende direktør og sjef for Gripen International.

— Jeg er overbevist om at det finnes betydelig flere enn disse femten som kan inngå i samarbeidet, sier han.

Et tilsvarende antall bedrifter i Rogaland er kontaktet, og responsen er overveldende. Hver for seg vil de to fylkene ha potensial for å inngå kontrakter på 8-9 milliarder kroner, mener Lehander.

Også sivil produksjon

Kartleggingen har pågått i over to år, og henger selvsagt sammen med den pikante dragkampen om hvem som får i oppdrag å levere nye kampfly til det norske Forsvaret. Saab, som leverer JAS Gripen, tar ingenting for gitt. Like før jul vil regjeringen bestemme seg for om Norge skal kjøpe svenske jagerfly, eller inngå avtale med amerikanske Lockheed Martins F-35. Deretter vil slaget stå i Stortinget, trolig en gang utpå våren.

Det er i lys av denne dragkampen at Saab forsøker å styrke sin posisjon overfor politikere og næringsliv ved å tilby et finmasket industrisamarbeid. Det svenske selskapet er i nyere tid riktignok mest kjent som flyprodusent og som leverandør av militært utstyr ellers, men har på det sivile området også kontrollsystemer og sikkerhetsutstyr i vid forstand som spesialitet. I dette vide spekteret er svært mange norske bedrifter potensielle samarbeidspartnere.

Større enn Volvo-avtalen

Fra regjeringens side var forutsetningen at industrisamarbeidet skulle tilsvare minst 100 prosent av kontraktsverdien. Men Saab har selv økt sin forpliktelse til 180 prosent. Hvis den endelige prisen på flyene blir for eksempel 20 milliarder kroner, slik det er spekulert i, ville selskapet altså forplikte seg til å inngå kontrakter for 36 milliarder. Men allerede nå er det som nevnt inngått samarbeidsavtaler for 50 milliarder.

— Min vurdering er at vi nå har en enestående mulighet til å drive nordisk samarbeid i praksis. Tidligere har det stort sett bare vært snakk og store vyer, men nå er vi her for å gjøre alvor av det og inngå bindende avtaler. Det vi nå legger opp til, har større dimensjoner enn Volvo-avtalen hadde i 1979, sier Lehander. Han har bakgrunn som ingeniør og har personlig vært med å utvikle JAS Gripen.

Lever sitt eget liv

Fredag var han i Bergen og hadde samtaler med administrerende direktør Asbjørn Algrøy i Business Region Bergen (BRB) for å få oversikt over potensielle samarbeidspartnere her i distriktet. Stortingsrepresentant Per Rune Henriksen var mellommann. Han visste at Saab var kommet lenger i denne kartleggingen andre steder i landet, og mente at potensialet her vest er større enn kanskje Saab og Gripen-ledelsen var klar over.

— Hva vil skje hvis dere trekker det korteste strået, og amerikanerne seirer?

— Disse avtalene vil leve sitt eget liv, uavhengig av det politiske vedtaket. Men det ligger i kortene at omfanget av avtaler vil bli enda større hvis Norge bestemmer seg for JAS Gripen, sier Lehander.

Stefan Kalm / Gripen International