Mens folk på bygda bare bruker 149 kroner i året på sykehus, bruker byfolket 1.460 kroner. I snitt er de samlede utleggene til helsetjenester 3.000 kroner høyere per byhode enn for de på landet, viser tall fra Statistisk sentralbyrås forbruksundersøkelse.

Undersøkelsen viser også at det samlede gjennomsnittlige forbruket er på vei opp, fra 278.000 kroner i 1999 til 289.000 kroner i fjor, skriver Nationen.

Mest iøynefallende er det at byfolket brukte 286.000 kroner i snitt i 2000, mot bare 255.000 kroner i snitt for bygdefolket. Byfolket bruker blant annet markert mer penger på mat og vin enn folk i mer grisgrendte strøk.

Forskningsleder Elling Borgeraas i Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) mener hovedårsaken til forskjellene er byens tilgjengelighet til butikker, restauranter og helsetjenester paret med høyere inntekt for byfolket.

— Dessuten utvikler ikke verden seg spesielt fort. Det er bare et fåtall som bruker nye trender før de slår igjennom, og selv om kommunikasjonen blir bedre, er det fremdeles store forskjeller mellom by og land. Det er heller ikke så rart siden de materielle forutsetningene er helt annerledes når du bor i grisgrendte strøk, i forhold til byen, sier Borgeraas.

(NTB)