Bush er under hardt klimapress, både internasjonalt og på hjemmebane. I et forsøk på å komme på offensiven, ikke minst overfor Kongressen, presenterer Bush nå sine mål og visjoner for USAs klimapolitikk.

– I dag kan jeg kunngjøre et nytt nasjonalt mål: Vi skal stoppe veksten i USAs utslipp av klimagasser innen 2025, sa han i en tale i rosehagen utenfor Det hvite hus onsdag kveld.

For å nå det målet må veksten i CO2-utslipp fra kraftsektoren bremses så de når en topp innen 10-15 år, sa presidenten.

Han la ikke fram noen konkret plan for hvordan målene skal nås. Han advarte samtidig Kongressen mot å vedta en klimalov som etter Bushs mening vil skade USAs økonomi.

Bushs klimamålsetting imponerer få. Den ligger langt bak målsettinger vedtatt i flere amerikanske delstater, med California i spissen. EU har vedtatt å kutte sine utslipp av klimagasser med 20 prosent innen 2020, 30 prosent om andre store industriland følger opp.

Kollisjonskurs

Bush er på kollisjonskurs med Kongressens demokratiske flertall, som går inn for et lovfestet tak på klimautslipp kombinert med kvotehandel, såkalt «cap-and-trade». Et lovforslag fra den republikanske senatoren John Warner og den uavhengige Joe Lieberman om innføring av et slikt system skal diskuteres i Senatet i juni.

Målsettingen med forslaget er å redusere USAs utslipp med 70 prosent innen 2050.

Bush har gjentatte ganger slått fast at han er mot et lovfestet tak på klimautslipp, og vil heller satse på frivillige tiltak. Men i møter med republikanske politikere de siste dagene har Bush-administrasjonen åpnet for å innføre et system med tak og kvotehandel på begrensede områder, først og fremst for kraftverk.

– For lite og for sent

Klimautspillet fra Bush ble slaktet allerede før han hadde lagt det fram.

– Dersom USAs utslipp skal fortsette å vokse i 17 år til, er ikke det akkurat noen sterk drivkraft for å få verdensøkonomien inn på det sporet der den bør være, sier klimaekspert Rick Piltz.

Bush kommer med sitt klimautspill på et tidspunkt da mange av hans kritikere ser ham som irrelevant, både på hjemmebane og internasjonalt.

Alle de tre mulige presidentkandidatene går inn for en langt med aggressiv klimapolitikk, og alle tre støtter et lovfestet tak på klimautslipp. Også i internasjonale klimaforhandlinger betraktes Bush som gårsdagens mann. Det er en ny president på plass i USA når den nye internasjonale klimaavtalen skal sluttforhandles i 2009.

Storforurensere

Bushs klimatale har også adresse til et møte for verdens storforurensere i Paris torsdag og fredag. Ministere fra 17 land som til sammen står for 80 prosent av verdens CO2-utslipp møtes for å diskutere tiltak for å begrense utslippene.

Det er Bush selv som har tatt initiativet til dette forumet, og møtet i Paris er det tredje i rekken.

Men møtene er preget av de samme konfliktene som de FN-organiserte forhandlingene. Bush har konsekvent nektet å godta forpliktende utslippskutt i USA uten at store utviklingsland som Kina og India også forpliktes til å begrense sine utslipp. Utviklingslandene svarer at den rike verden først må kutte på hjemmebane før de kan rette krav om CO2-kutt til langt fattigere land.