LINE NOER BORREVIK

Den norske barnebursdagsskikken forteller mer om norsk kultur enn de fleste tror. Erika Ravne Scott er i sluttfasen av sitt doktorgradsarbeid i kulturhistorie, og det er de yngstes bursdagsfeiringer hun forsker på.

Før var det stort sett fiffen som holdt selskaper for sine barn, men etter annen verdenskrig er denne feiringen blitt en selvsagt, årlig begivenhet i oppveksten. Nå er den nærmest som en menneskerett å betrakte, i hvert fall en barnerett.

— Alle barn har selskap når de har bursdag, og ingen stiller spørsmål ved det. Tvert imot, i barnehagene og på skolen gjør man ofte et nummer ut av en bursdag, konstaterer doktorgradsstudenten, som er ansatt som konservator ved Norsk Folkemuseum.

Nøkternt

Rammen rundt feiringen varierer, men ikke så mye. Blant barnehagebarna og de yngste skolebarna er det hjemmebursdag som er vanligst, mens litt større barn stadig oftere inviterer til bowlingfest, badefest, skøytefest, pizza- eller burgerrestaurant, eller fri dressur i en lånt gymsal.

— Mangfoldet er stort, men likevel er det ganske nøkternt og konservativt, registrerer Scott.

Hun viser til at serveringen som regel følger en kjent standard: Pizza eller pølser, og kaker. Kakene skal være hjemmelagde, og det legges mye kreativitet og arbeidsinnsats ned i klovnekaker, kaketog, prinsessekaker og bamsekaker.

Det er foreldrenes, særlig mors, kreativitet som utfordres, i langt større grad enn lommeboken. De ekstravagante festene med ponnier i hagen og innleid klovnetrupp er det fortsatt langt mellom.

— Etter hvert som folk blir rikere, får vi nok en tendens til råflotte bursdager, men foreløpig er det noen få, sier Scott.

Må være kult

Men hjemmelaget og kult skal det være. Det er langt mellom kjøpekakene i norske barnebursdager, og selv mødre som vanligvis tilbringer minst mulig tid på kjøkken, trår til med hjemmebakst. Det skal ordnes og pyntes, gjerne ut fra et tema. Et vellykket selskap er ganske viktig for barnets sosiale status.

— De yngste barna skal gjerne ha hele klassen i bursdag, og med 25 elever blir det mange bursdager i løpet av et år. Jeg tror ikke det er noe norsk ritual som har tilsvarende utbredelse, mener Scott.

Barnebursdager forbindes med lykke, glede og suksess, særlig for den som feires.

— For barn som sliter i klassemiljøet kan det bli ganske grelt. De må invitere mobberne hjem til seg, og jeg har intervjuet barn som har blitt fysisk syke for å slippe festen, sier forskeren.

Provoserte foreldre

Og selv om bursdagene kan virke integrerende for barn i innvandrerfamilier, kan de også tydeliggjøre forskjellene. Noen innvandrerbarn får aldri gå i norske bursdager, og mange feirer sin egen dag med bare familien, eller ikke i det hele tatt.

Fra ti-tolvårsalderen slutter barna med masseselskapet, og begynner å invitere bestisene.

— Da inviterer man gjerne bare noen, men sørger for at det er like mange som ikke får komme. Det er ofte noen barn i en klasse som sjelden eller aldri blir invitert, fordi de pendler mellom ulike grupperinger, forteller hun.

Scott har intervjuet 38 barn, foreldrene deres og lærere. Hun har også en internettbasert undersøkelse med 400 barn, som hun kontrollerer dataene mot.

Stavanger Aftenblad/Bergens Tidende