Innbrudd i regjeringskontorene, mistenkelige feilparkerte varebiler, manglende vakthold og dårlig sikring. Sikkerheten i de nye kontorene til Regjeringen etter 22. juli må bli mye bedre, viser flere interne rapporter.

Det skriver Aftenposten.no.

En ukjent anonym varebil kjører sakte forbi de nye lokalene til Justisdepartementet i Nydalen.

— Hvem som helst kunne parkere fremmede bilder rett utenfor inngangsdørene til regjeringsbyggene i lengre tid uten at noen reagerte. Det er ganske utrolig at det fortsatt kan skje, sier advokat Carl Bore.

Han jobbet selv i lovavdelingen i Justisdepartementet frem til 2005.

— Under min tid i Justisdepartementet var denne generelle mangelen på sikkerhetsopplegg kilde til uro og bekymring for meg og mange andre ansatte.

Svakere sikkerhet etter 22. juli

Internt i flere departementer er det nå økende misnøye med måten fornyings-, administrasjons- og kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) har ledet arbeidet med sikkerheten både før og etter 22. juli.

Etter terrorangrepene har de fleste departementene kommet inn i nye lokaler, der de skal holde til de neste årene. Men nesten fem måneder etter terrorangrepene, er sikkerheten i de nye lokalene ikke i samsvar med kravene i sikkerhetsloven.

Samtidig som mange medarbeidere er bekymret for sin egen sikkerhet, har Aasrud fått flere rapporter om strengere sikkerhetstiltak:

  • Departementene mangler fortsatt godkjennelse av viktige tiltak knyttet til sperring, vakthold, adgangskontroll og fysisk beskyttelse.
  • De enkelte departementene og statsrådene får ikke anskaffe det de mener er nødvendig. Flere av de midlertidige kontorene mangler flere grunnleggende sikkerhetstiltak som for eksempel adgangssluser og sperringer.

Alt må utredes først

Tidligere har Aftenposten fortalt at politiet etterforsker et innbrudd i Justisdepartementets nye lokaler i Nydalen. 2. oktober kom en innbruddstyv seg inn ved å knuse et vindu, uten å bli oppdaget.

Tyven kom seg av gårde med flere mobiltelefoner. Nå er vinduene forsterket.

Terror eller ikke — i Byråkrat-Norge er det en komplisert og krevende prosess få på plass tiltak. Det enkelte departement må ha tillatelse fra Aasrud, Departementenes Servicesenter (DSS), Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Statsbygg.

Alle tiltak skal utredes, diskuteres og kvalitetssikres. Teknisk sikring skal DSS sørge for, mens Statsbygg har ansvar for bygningsmessige tiltak.

I tillegg må innkjøpene skje i henhold til statens regler for anskaffelse, som skal hindre korrupsjon og dårlig bruk av offentlige midler. Behovene for flere sikkerhetstiltak er så omfattende, at Aasrud må forhandle frem en ny rammeavtale.

Etter terrorangrepet kom Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med flere påminnelser om plikten til å rapportere sikkerhetsproblemer videre. Flere tusen hemmelige dokumenter og sensitivt utstyr var på avveie, og de nye midlertidige lokalene var ikke godkjent for bruk av Norges fremste terrormål.

Så langt har bare ett departement — Arbeidsdepartementet - fulgt opp dette og rapportert.

Innbrudd og hvite varebiler

— Etter 22. juli ser vi at det er både utstyr, lokaler og dokumenter som ikke er godt nok sikret. Sårbarheten har økt etter denne hendelsen, sier seniorrådgiver Andreas Vogt i NSM. Han viser til at NSM kunne bidratt med sikring, evakuering av skjermingsverdig informasjon og utstyr, samt råd om hvordan departementene selv best mulig kunne beskytte seg.

Som tidligere medarbeider i Justisdepartementet er Bore meget kritisk til sikkerhetskulturen i Regjeringskvartalet.

— Dersom det stemmer at regler og rutiner på en rekke punkter ikke er fulgt, og at sikkerhetsopplegget i flere rapporter har vært kritisert som uforsvarlig, er ikke veien lang over til et statlig erstatningsansvar for uaktsomt sikkerhetsopplegg og terrorberedskap fra statens side. Brudd på reglement og god kunnskap om risikomomentene er momenter som typisk begrunner uaktsomhet og erstatningsansvar. Det kan komme flere erstatningssøksmål i kjølvannet av straffesaken, sier Bore.

- Synes du sikkerheten har vært godt nok ivaretatt?

— Nei, sikkerheten ser ut til å ha sviktet på to punkter. Grubbegata burde ha vært sperret med sperrepinner. Det var ikke tilstrekkelig personellvakthold i og ved regjeringsbygningene, sier Bore.

KRITISK: Advokat Carl Bore, som selv jobbeti Justisdepartementet frem til 2005. ARKIVFOTO: SCANPIX