Det viser en nordisk studie som nettopp er publisert i det anerkjente medisintidsskriftet The Lancet.

Bak undersøkelsene står forskere fra Folkehelseinstituttet, Ullevål universitetssykehus og det nordiske Cohchrane-senteret i Danmark. De har fulgt 330.000 svenske kvinner som har gått til regelmessig screening og sammenlignet dem med en kontrollgruppe som ikke har gått til screening.

De to gruppene har like stor sannsynlighet for brystkreft, men forskerne fant 35 prosent flere forekomster av brystkreft hos gruppen som regelmessig gikk til mammografiscreening.

Svært vanlig

Forskerne mener at økningen hos dem som jevnlig går til screening skyldes at man her fanger opp små svulster som går over av seg selv hvis de ikke blir behandlet.

— Spontan tilbakegang av brystkreft er mye mer vanlig enn hva noen har forestilt seg. Dette funnet rokker ved den alminnelige forståelsen av kreft som en sykdom som må behandles umiddelbart og som aldri går over av seg selv, sier en av forskerne bak studien, Per-Henrik Dahl.

Økningen i forekomst av brystkreft hos kvinner som blir invitert til mammografi dreier seg altså primært om små svulster som kvinner ikke kan finne selv. Dette har man tolket som tidligdiagnostikk.

Forskerne bak studien mener at hvis økningen skulle kunne forklares på denne måten, så skulle dette medføre færre reelle brystkrefttilfeller når kvinner ikke lenger går til screening, ved at en del tilfeller allerede er fanget opp.

Én av syv får diagnose

Men det er nesten ingen reduksjon i forekomst av brystkreft etter at kvinner slutter å gå til screening. Dermed kan ikke økningen forklares med tidligdiagnostikk, er konklusjonen i undersøkelsen.

Rundt én av syv kvinner får i dag diagnosen brystkreft i løpet av livet. Dette er nesten en dobling i løpet av 20 år.

Studiegruppen er fulgt fra screening startet i syv svenske fylker på slutten av 1980-tallet. Kontrollgruppen har samme aldersfordeling som studiegruppen, men består av kvinner som er født fire år tidligere.

Etter fire år ble kontrollgruppen invitert til første runde med screening. I teorien skulle alle ekstra svulster i gruppen som ble screenet over seks år bli oppdaget i kontrollgruppen som bare ble screenet de to siste årene.

— Vi fant imidlertid at det var 14 prosent mer brystkreft i gruppen som hadde gått til screening i alle seks årene. Dette betyr at mange av svulstene som ble oppdaget de første fire årene med screening, ikke ville blitt diagnostisert hvis kvinnene ikke hadde gått til mammografiscreening, sier Dahl.

Skal evaluere mammografi

Direktør Geir Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttet sier dette er interessante funn når det gjelder utviklingsforløpet av brystkreft.

— Det er ikke Folkehelseinstituttets oppgave å vurdere mammografiprogrammet, men denne studien vil være et bidrag til den evalueringen som Norges forskningsråd skal gjennomføre i forhold til mammografi, sier han.

Forskningsrådet har på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet fått ansvaret for å evaluere mammografiprogrammet.

Forskningsgruppen bak den nye undersøkelsen fikk i en tidligere studie kritikk fordi mange kvinner hadde brukt hormoner mot plager i overgangsalderen. I den nye studien har ingen av kvinnene brukt slike hormoner.