Biologiprofessor Christoffer Schander har i en årrekke forsket på genetikk blant brunsnegler. Nå har han dårlige nyheter til alle hageeiere. Brunsneglen parrer seg med svartsneglen, og avkommet er langt mer pågående enn sine forgjengere. Den overlever selv det tøffeste klima.
- Vi har mistenkt dette lenge, men nå har vi bevis, sier Schander som arbeider ved Universitetet i Bergen.
Så fersk er forskningen at den ennå ikke er vitenskapelig publisert. Den nye supersneglen er svært robust.
- Den kombinerer glupskheten fra brunsneglene med svartsneglene sin mulighet til å overleve i tøft klima.
Kommer ikke til å dø ut
Brunsneglen kommer opprinnelig fra Portugal og Spania og er derfor vant til et varmere klima. Sneglen kan gi opphav til så mange som 400 nye snegler i løpet av en sesong, og har skapt trøbbel for mange hageeiere.
Tidligere håpet forskerne at en riktig kald vinter ville få brunsneglen til å forsvinne.
- Er alt håp ute nå?
- Nå vet vi at de parrer seg med svartsneglene og får gener som er tilpasset det nordiske klimaet. På grunn av denne tilpasningen er det lite sannsynlig at hele populasjonen vil dø, sier Schander.
Lokale variasjoner
Det er fortsatt flere mysterier knyttet til denne slimete skikkelsen.
- Noen steder parrer de seg, men i byer bare noen kilometer unna gjør de det ikke. Slik det ser ut nå er det slumpmessig hvor det skjer, men her trengs det mer forskning, sier Schander.
Hybridsneglen er blitt forsket på i hele landet i samarbeid med en forskergruppe på Ås. I Bergen var det store lokale variasjoner i parringen.
- I Åsane fant vi populasjoner som parret seg, men på Nattlandsfjellet gjorde de det ikke. Om dette skyldes miljø eller genetikk, vil vi gjerne finne ut av, sier forskeren.
Fant mellomformer
Forskerne fattet mistanke for parringen etter å ha sett på kjønnsorganene til sneglene. Vanligvis skiller man mellom tre snegletyper i Norge: iberiaskogsnegle, rød og svart skogssnegle.
- Da vi så på hvordan kjønnsorganene var oppbygd, fant vi mange mellomformer, sier Schander.
Ved hjelp av DNA-metoder kunne forskerne konstatere at det har foregått en krysning. For et utrent øye er det umulig å se hvilke snegler som er hybrid. Fargene varierer, og for å være sikker må genitaliene undersøkes.
- Hvilke konsekvenser får dette?
- Hybridsneglen er bedre tilpasset det lokale miljøet, og har enda større mulighet til å spre seg. Det er bare et tidsspørsmål før den dukker opp steder den tidligere ikke har vært, sier Schander.
Plukking mest effektivt
Han understreker hvor viktig det er at regjeringen bevilger mer penger til snegleforskning.
- Det er helt nødvendig om man ønsker å bli kvitt problemet. Tidligere dro man på skuldrene fordi man trodde sneglene bare var et problem for hageeiere. I Sverige ser man at de også rammer jordbruket, og da blir konsekvensene mye større.
Les også: Brunsnegler kan gjøre kuer sterile
Bjørn Arild Hatteland, stipendiat ved Universitetet i Bergen arbeider med bekjemping av snegler. Mye har vært utprøvd, men de er ikke lette å ta knekken på.
- Nå tester vi hvor effektivt gjerder kan være for å hindre spredning, og ser også på muligheten for at biller kan spise sneglene. Men plukking er fortsatt det mest effektive for dem som orker det, sier Hatteland.
Hva er ditt triks for å ta livet av mordersneglene? Delta i diskusjonen under!
