Mens de venter holder mange hjemløse til i midlertidige botilbud, blant annet i hospitser, som har hotellpriser.

Bergen kommune har ca. 3000 kommunale leiligheter tilgjengelig for utleie. Utbyggingen går med museskritt.

Priser som på hotell

Siden 1990 har det vært minimal bygging av kommunale utleieboliger. I 2006 er fire nye boliger tilgjengelige, og ved inngangen av mai i år sto 461 husstander i kø for å få en. Neste år blir 20 nye klare for innflytting.

Barnefamiliene har førsteprioritet i kommunens køer. Enslige voksne menn med rusproblemer og kriminelt rulleblad er vanskeligst å finne tilbud til.

Noen hjemløse bor hos familie, venner eller kjente. Andre i institusjon eller i fengsel, og mangler bosted når de kommer ut. Bergen er på topp når det gjelder bruk av døgnovernattinger. Dette er både hospits, eller rene overnattingssteder, og midlertidige botilbud som tilbyr oppfølging.

Mens hjemløse venter og venter på kommunal utleieleilighet, betales hotellpriser til de midlertidige botilbudene. Prisen varierer fra om lag 360 kroner ved Myrsæther bo— og rehabiliteringssenter til 742 kroner døgnet ved Bakkegaten Bo- og Omsorgssenter.

- Alle dager for mange

I fjor brukte 386 personer hospits i Bergen, og kommunen la ut 11 millioner kroner. På tilbudene med oppfølging ble det brukt 18,7 millioner kroner for 274 personer.

— Vi har ikke vært gode nok til å ivareta fattigdomsproblematikken i Bergen, innrømmer Trude Drevland (H), byråd for helse og omsorg. Hun er ansvarlig byråd for de midlertidige botilbudene. I august skal byrådet behandle en fattigdomsmelding som viser utfordringene for Bergen.

— For dem som står og venter, er alle dager for mange, sier Lisbeth Iversen (KrF), byråd for byutvikling og ansvarlig for kommunale boliger.

— Hvorfor bygges så få kommunale boliger?

— En av årsakene er investeringsstopp på grunn av høye underskudd i Bergen kommune, sier Drevland.

Iversen fremhever også regjeringens manglende øremerking av midler til boligløse i storbyene.

- Har ryddet opp

— Mange hjemløse har ikke bare behov for en bolig, men trenger også oppfølging for rusproblemer, sykdom eller tiltak for integrering. Det gjør arbeidet både tidkrevende og vanskelig.

Drevland fremhever at kommunen har prioritert de mest vanskeligstilte, som bostedsløse rusmisbrukere.

— Bruken av midlertidige botilbud har gått drastisk ned siden 2003. Vi har klart å skaffe fast bolig til dem som sliter aller mest. Vi har også ryddet opp i bruk av hospitser og krevd kvalitetsavtaler med dem, sier Drevland.

Problemet er at køene for å få kommunal bolig likevel ikke går ned.