TOR KRISTIANSEN

Utfordringene er der. Ledende skolefolk, ikke bare i Norge, men i hele verden, leter etter svaret på hvordan befolkningens talent kan forvaltes bedre. Hvorfor gjør Finland det best i verden når de bruker mindre penger enn oss på grunnskolen?

Vil binde lærernes tid

— Jeg tror skolen selv vet best hvordan ressursene kan utnyttes bedre. Vår oppgave blir å gi dem større handlingsrom, sier utdanningsminister Kristin Clemet i samtale med Bergens Tidende.

— Jeg vil ha en mer forutsigbar økonomi i skolene, sier Helge Hjetland, leder i Utdanningsforbundet.

Norge bruker 46 prosent mer enn gjennomsnittet i OECD på barneskolen og 39 prosent mer på videregående skole. Vårt naboland Danmark bruker mest penger på barneskolen, 6700 dollar pr. elev årlig. Sveits, Østerrike og til og med USA, bruker mer enn oss. Norge bruker 5700 dollar pr. elev, mens Finland kun bruker 4600 dollar.

— Barneskolen koster mye fordi vi inkluderer alle barn i skolen, også de som trenger spesialundervisning, påpeker Helga Hjetland. Hun mener og geografien vår, med mange små skoler og få lærere pr. elev er noe av forklaringen.

Ikke geografi

— Geografien vår er ingen forklaring på hvorfor vi bruker mange penger på skolen, opplyser Kristin Clemet. Det kan hun dokumentere.

Ser vi på brutto driftsutgifter minus driftsutgifter til skyss til grunnskolen pr. elev, har landets 10 kommuner med flest elever bare fire prosent mindre utgifter.

Utdanningsministeren tror vi de siste år har rykket ytterligere opp på utgiftsstatistikken fordi lærerne har fått økt lønn. Norge er dessuten ikke alene om å integrere ressurskrevende elever, så dette gir heller ikke noen fullgod forklaring på hvorfor de norske utgiftene er høyere enn OECD-gjennomsnittet.

— Jeg vil gjerne bruke mange penger på skolen. Utdanning er viktig. Vi skal koste på oss en god skole. Men vi må få bedre forhold mellom ressurser og avkastning. Kronene vi investerer må i større grad komme elevene til gode, sier Kristin Clemet.

Nylig ble hun intervjuet av finsk fjernsyn. Journalisten undret seg over hvorfor presset om mer penger i skolen var så stort her i landet når vi bruker så mye på skolen. I Finland bruker de mindre, men har nok penger i skolen.

En viktig forklaring er lærerlønnen.

— En finsk klasselærer tjener 1500 ý i måneden (11.000 norske kroner i måneden og halvparten av det en norsk lærer tjener), opplyser Riitta Asanti, lektor i fysikk ved lærerutdanningsfakultetet, Universitetet i Åbo. De siste ti dager har hun besøkt avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen.

— Lærerne har høy status i Finland, ikke minst fordi de er utdannet ved universitetet, sier hun. Det satses mye på pedagogikk, kunsten å lære. Lærerne arbeider mye med egen læringsfilosofi, egen styrke.

Satse på lærerne

Utdanningsministeren tror norsk skole koster mye bl.a. fordi vi har en høy lærertetthet i forhold til andre land.

— Men er ikke det riktig satsing? Finland har jo flere voksne rundt 6- og 7-åringene?

— Jo, det er kjempefint når en lærer ikke har for mange barn å forholde seg til. Dessuten er lærerne den desidert viktigste ressursen i skolen - det er en av grunnene til at vi har laget en ny lærerutdanning og satser mye på kompetanseutvikling for lærere og skoleledere. Men det er et tankekors at det, til tross for høy lærertetthet, er så mange lærere som har en anstrengende jobb og føler at de ikke har tilstrekkelig med tid til elevene, mener Kristin Clemet. Mange klager for eksempel over liten mulighet til å tilpasse undervisningen hver enkelt elev.

Kristin Clemet mener det kan skyldes organiseringen av lærernes arbeidsår. Mange prøver nå ut nye opplegg der lærerne binder mer av sin tid til skolen. De rapporterer om veldig positive resultater. De skal ikke undervise mer, men ha mer tid til kontakt med enkeltelever, foreldre og kolleger. Hun tror dette kan gi lærerne og elevene større ro. De vil få større ansvar for færre elever og kanskje et bedre faglig samarbeid med kolleger.

— Også statens styring gjennom detaljerte lover og regler binder skolene og lærerne mye. Jeg vil forenkle og ha bort detaljstyringen, sier Kristin Clemet.