Den helt nøyaktige summen vil først bli klar når Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) får ferdig en ny analyse.

— I det såkalte KOSTER-prosjektet (Kosteffektiv drift av Forsvaret) skal vi blant annet foreta en ny forsvarsøkonomisk analyse av hva utenlandsoperasjonene koster, sier prosjektleder Frank Brundtland Steder ved FFI.

Langt færre enn danskene

Antallet personer som har deltatt i internasjonale operasjoner har gått tilbake de siste årene. I 1995 utgjorde det nesten 2000 årsverk, mens vi i øyeblikket er nede i vel 800 befal og vervede til sammen. Danskene har til sammenlikning over 2000 personer engasjert i internasjonale operasjoner.

— Vi burde være i stand til å sende både flere folk og mer penger. Men det skal også sies at de avdelingene vi sender ut er imponerende. Det er svært profesjonelle folk, sier forsker Ståle Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Må bevilges tillegg

Neste år er det satt av 750 millioner kroner på budsjettposten norske styrker i utlandet. Da er ikke grunnlønn til mannskapene tatt med. Når det gjøres, blir utgiftene minst 1,1 milliarder (BTs beregning).

I statsbudsjettet kan man bare ta med utgifter til operasjoner som er mer eller mindre vedtatt. Regjeringens ambisjon er å øke den norske deltakelsen i internasjonale fredsoperasjoner. Derfor varsler regjeringen i statsbudsjettet at den vil komme tilbake til Stortinget med forslag om tilleggsbevilgninger «når de presise rammene og kostnadene for norsk deltagelse i internasjonale operasjoner i 2007, bl.a. i Sudan og Libanon, er endelig avklart».

Fra FN- til NATO-regi

Frem til 1998 utgjorde Norges bidrag til UNIFIL den største enkeltposten. Deretter fulgte bidragene til SFOR og KFOR i det tidligere Jugoslavia, og fra 2002 Afghanistan, som de største postene.

Mens utgiftene inntil 1995 gikk utelukkende til FN-operasjoner, har de etter hvert gått mer og mer til operasjoner i regi av Nato eller koalisjoner, men med FN-mandat. De fire MTB-ene som i høst er sendt til Libanon, inngår i UNIFIL, slik at neste år vil utgiftene til FN-operasjoner igjen øke.

Ulik bokføring

— Utfordringen for oss er at Forsvarets militære organisasjon (FMO) bokfører disse utgiftene forskjellig fra år til år. I de siste årene er de rene merkostnadene utenlands ført på kapittel for utenlandsoperasjoner mens de faste kostnadene, for eksempel regulativlønnen til mannskapene, føres på hjemmeavdeling (f eks i sjøforsvaret). Treningsaktivitetene bokføres også forskjellig fra år til år, og ikke likt i alle forsvarsgrenene. Det er derfor tidkrevende å kartlegge hvor mye Forsvaret bruker internasjonalt hvert år, sier Steder.

De store operasjonene på Balkan forklarer i all hovedsak veksten i utgiftene for perioden 1999/2000. Videre har nok ordningen med tilleggsfinansiering av internasjonale operasjoner gitt de ulike forsvarsgrenene insitament til å belaste utgifter på kapittelet for internasjonale operasjoner.

SCANPIX