Tallenes tale er klar:

  • Tidligere barnevernsbarn har dårligere utdanning, lavere lønn og langt større risiko for å bli arbeidsledige eller sosialklienter enn andre.
  • Bare hvert tredje barnevernsbarn fullfører videregående skole. Blant øvrige elever er andelen 80 prosent.
  • Tidligere barnevernsbarn har over tre ganger så stor risiko for å dø en tidlig død (før 34 år) enn andre.
  • De er ni ganger mer utsatt for å bli uføretrygdet enn øvrige i samme alder.Milliarder pøses inn

– Det er et resultat vi ikke kan være fornøyd med, sier Marit Skivenes, forsker ved HEMIL-senteret på Universitetet i Bergen.

Nærmere 40.000 barn og unge er for tiden på et eller annet tiltak fra barnevernet. Regningen vil etter alle solemerker passere 11 milliarder kroner med god margin i år, og regjeringen har varslet ytterligere satsing på det statlige barnevernet.

I fjor endte kostnadene til det statlige og kommunale barnevernet på 10.477.335.000 kroner.

– Det er en stor sum penger, og viser at den norske staten satser på barnevern. Viljen er det ingenting i veien med. Spørsmålet er om man får nok igjen, sier Skivenes.

Hun leder et prosjekt som skal sammenligne norsk barnevern med andre lands.

Et fåtall lykkes

Forskning viser at kun et lite mindretall av barnevernsbarna lykkes senere i livet – dersom man måler vellykkethet basert på materielle og målbare verdier.

Forskerne ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) mener at bare én av fem barnevernsbarn oppfyller kriteriene for en vellykket voksenkarriere, mens tre av fem i en sammenliknbar kontrollgruppe ellers gjør det.

– Det viser at det er store forskjeller mellom hvordan tidligere barnevernsbarn gjør det som voksne, sammenlignet med resten av befolkningen. De er i større grad arbeidsledige, mottar oftere sosialhjelp og har kortere utdanning og lavere lønn, sier Svein Erik Clausen, en av forskerne bak studien.

Undersøkelsen er blitt kritisert for å ha en for snever definisjon av vellykkethet, siden den kun ser på lønn, utdanning og trygd. Den kritikken har Clausen stor forståelse for.

– Vi sier ikke at resten er mislykkede. Men vi måtte ha noen kriterier der vi hadde oppdaterte tall. Da var det disse indikatorene som fantes, sier han.

I ettertid har forskerne utvidet med andre kriterier. Også der er tendensen soleklar:

– Vi ser nå på siktelser for forbrytelser, og der viser tendensen mye av det samme, sier Clausen.

– Kan ikke være fornøyd

Både han og kollega Lars B. Kristoffersen er forsiktige med å gi noen dom over barnevernet, basert på egne tall.

– Det er klart at disse personene har et mye dårligere utgangspunkt enn resten av befolkningen. Hvis det ikke hadde blitt satt inn tiltak, hadde det trolig gått mye verre med mange flere, sier Kristoffersen.

Marit Skivenes er enig, men mener likevel at NOVAs tall er såpass alvorlige at de bør åpne for debatt.

– Når målet er å hjelpe barnevernsbarna til å få et godt liv, da har vi ikke lykkes når fire av fem har gått på trygd og har lav utdanning, sier Skivenes.

Hun anbefaler å sette inn større ressurser på dem som jobber i første linje, det vil si dem som møter brukerne i den kommunale barnevernstjenesten.

– Man bør se på kompetansen og arbeidsbetingelsene for disse ansatte. Høyere lønn og bedre kompetanse vil gi mer erfarne medarbeidere. Da vil det kanskje bli gjort flere riktige vurderinger på et tidligere tidspunkt, mener hun.

Varsler strengere barnevern

Skivenes vil også ha en endring av lovverket slik at det legger større vekt på at barna skal ha stabile omsorgspersoner og rammevilkår.

Barneminister Anniken Huitfeldt har foreslått endringer i den retningen. Regjeringen vil blant annet vurdere omsorgsovertakelse på et tidligere tidspunkt enn i dag.

– Den hjelpen vi setter inn i hjemmet må ikke føre til at barn blir værende for lenge under forhold som er skadelige for dem, sa Huitfeldt da hun presenterte forslaget.

Hun vil også ha strengere kriterier for tilbakeføring til foreldrene etter omsorgsovertakelse.

Fosterhjemsbarn lykkes best

Lite forskning er gjort på hvilke typer tiltak som fungerer best. NOVA-undersøkelsen viser riktignok at barn som blir plassert i fosterhjem har større mulighet for å lykkes senere i livet, enn barn som er på institusjon.

Hvert fjerde barnevernsbarn som har vært i fosterhjem oppfyller kriteriene til en vellykket voksenkarriere. Til sammenligning er det bare én av ti institusjonsbarn som oppnår de samme resultatene.

Spørsmålet er om denne sammenhengen er et resultat av tiltaksformen, eller om den avspeiler at barn som plasseres på institusjon i utgangspunktet har dypere problemer enn dem som får fosterhjem.

– Det er nok en kombinasjon her. På den ene siden kan det nok være enkelte institusjoner der miljøet i seg selv er uheldig. Men så er barna som kommer i fosterhjem til en viss grad silt ut. Vi ser for eksempel at langt flere på institusjon har rusproblemer, sier Stein Erik Clausen.