Prosjektet planlegges nå av overlege i barne— og ungdomspsykiatri ved Helse Bergen, Einar Heiervang og professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, Odd E. Havik

Først skal pasienten kartlegges for å se hvilke problemer han har, og om de passer i forhold til opplegget. Deretter får han kort undervisning om de vanligste årsakene til at angstplagene fortsetter. Så følger selvhjelpsmateriale som kan hentes fra internett.

Dette er bygd opp som et ukeprogram med informasjon og øvelse. Underveis skal pasienten ha korte hyppige møter, gjerne ukentlig og på telefon, med en terapeut. Ettersom pasienten skal ha slik oppfølging, blir ikke programmet allment tilgjengelig på nettet.

Lærer tankestyring

Etter endt nettbehandling, følges pasienten opp for å se om han trenger å fortsette behandlingen med medikamenter eller samtaleterapi.

Metoden brukes blant annet i England, USA og Sverige, men er ikke systematisk utprøvd i Norge i dag.

– Hvis vi får samme utvikling her som i de andre landene, vil den kunne bli mye brukt, mener Heiervang og Havik, som leder prosjektet som er planlagt å pågå i fem år.

Studiene skal også dokumentere annen behandling. Blant annet nytte av såkalt kognitiv atferdsterapi.

Denne metoden innebærer at terapeuten i systematisk samarbeid med pasienten forsøker å finne frem til de tanker og overbevisninger som opprettholder og styrer angsten, for så å prøve ut antakelsen ved å oppsøke situasjonene som pleier å utløse angst. Pasienten får mulighet til å møte frykten innen trygge rammer.

Mangler kunnskap

Det finnes allerede studier som viser at metoden er nyttig. Men den brukes lite. Nå skal forskerne studere om den faktisk fungerer i det travle liv ute på klinikkene, og ikke bare innenfor ressursrike og kontrollerte forskningsprosjekter.

Få behandlere er lært opp i denne metoden, særlig terapeutene som tar hånd om barn.

– Metoden læres først og fremst ved spesialisering etter endt utdanning – enten det er psykolog, lege eller sykepleier. Det er dessuten ofte slik at hvis terapeuten først spesialisert seg i én metode, fortsetter man med den man kan godt, selv om annen behandling kan være bedre.

Internasjonale eksperter

Det er totalt 300 pasienter som skal delta i prosjektet:

  • Voksne med sosial angst og panikkangst deltar i selvhjelpsopplegg via internett, med mulighet til påfølgende samtaleterapi eller medikamenthjelp.
  • Barn og unge med separasjonsangst, sosial angst og generell angst. Barna skal ikke prøve selvhjelp på nettet. Her skal forskerne se hva som fungerer best av individuell terapi og gruppeterapi.
  • Målet er finne ut mer om hvem som har mest nytte av de ulike behandlingsmetodene, og hva det er som gir godt resultat.

Forskningsprosjektet har støtte av Helse Vest som en del av økt satsning på forskning om psykisk helse. Forskningsprosjektet er tverrfaglig og spesielt ved at det skal omfatte poliklinikker ved Helse Førde, Helse Bergen, Helse Fonna og Helse Stavanger.

Prosjektledelsen har i tillegg knyttet til seg noen av verdens fremste eksperter fra utenlandske universiteter, til å studere og diskutere materialet som samles fra ulike behandlingssteder.

Vil ha psykisk helse i lærerutdanningen

Kunnskap om hvordan man skal oppdage og takle psykiske problemer hos barn og unge, bør bli en obligatorisk del av lærerutdanningen.

Det mener ungdomskontakt i Mental helse Ungdom, Marta Moberg Skåtun (29).

– Hvis folk skal få nyttig behandling, må noen først se at de trenger hjelp. Både lærerstudenter og alle andre som skal ut og jobbe med barn og unge må få opplæring i hvordan de skal oppdage at barn og unge trenger hjelp, og hvor de skal henvende seg.

Besøker skoler

I 1989, da hun var elleve år ble hennes mor knivstukket og drept hjemme i Sandviken i Bergen, mens hun og lillesøsteren lå og sov i rommet ved siden av.

– Grunnen ble revet vekk under meg. Jeg koblet meg av virkeligheten. Stengte alt inne, forklarer hun.

Som 20-åring skyllet sannheten plutselig frem fra underbevisstheten. Hun brøt sammen, og ble så fylt av angst at hun ikke kunne gå ut, maktet ingenting, og ble ufør.

Nå prøver hun å lese til bachelorgraden i barnevernpedagogikk. Men har et høyt sykefravær, og går til psykolog minst annenhver uke.

Det hjelper henne å snu smertene til ressurs, og som ungdomskontakt reiser Marta rundt på skoler og forteller unge om sine opplevelser.

– Et helvete

– Så å si på hver eneste skole jeg besøker etterlyser lærerne mer kunnskap. De forteller at de ikke vet hva de skal se etter eller hvor de skal henvende seg. De har fått høre litt om utagerende atferd, fått noen drypp om jenter som ikke spiser eller skader seg selv. Men det er ikke nok.

– Hvordan burde en lærer forholdt seg til deg da du kom tilbake til skolen etter drapet?

– Jeg hadde trengt en lærer som sa til meg, at «Marta, jeg vet at du ikke har hatt det lett. Jeg vet at du har opplevd mye vondt. Du kan komme til meg og prate hvis det er noe.» En lærer på folkehøgskolen gjorde det. Da jeg brøt sammen fortalte jeg henne om det som hadde skjedd. Hun så meg rett inn i øynene og sa: «Fy faen, du har vært gjennom et helvete, jente. Det er et under at du er oppegående i dag.» Jeg trengte noen som realitetsorienterte meg. Jeg levde i en slags fantasiverden om at alt var bra, når det egentlig ikke var det, forteller Skåtun.

DELER ERFARINGER: Marta Moberg Skåtun reiser rundt på skoler og forteller om egne erfaringer. Så å si på hver eneste skole jeg besøker etterlyser lærerne mer kunnskap. FOTO: HÅVARD BJELLAND
Bjelland, Håvard