I 1999 tapte Brann penger på effektsalg. I år har de budsjettert med 12 millioner kroner i overskudd, og ligger nesten 800.000 foran budsjett.

Klubben nyter godt av at pengene flommer over i det norske samfunnet. Da den nye tribunen skulle bygges, krevde bankene 50 millioner kroner i egenkapital av klubben. Branns trofaste og pengesterke supportere bladde opp det meste av summen, gjennom kjøp av seter for inntil 15 år, og VIP-losjer.

Daglig leder Bjørn Dahl mener dette er unikt for Bergen.

— Ingen andre har fått dette til. Vi har spurt bergenserne om hjelp til egenkapital. Det er dem å takke for at tribunen står der, sier Dahl, og forteller at de 34 losjene ble solgt uten annonsering.

— Norge går veldig godt nå, det er også en makroøkonomisk faktor her, mener Dahl.

40 mill. i billettinntekter

Publikum strømmer til den nye Stadion. I år er snittet omkring 17.000 på Branns hjemmekamper. En tredel av klubbens inntekter kommer fra billettsalg. Det vil si at Lene Arnesen og de andre tilskuerne legger igjen rundt 40 millioner kroner i portene på Stadion.

Når publikum først er kommet til Stadion, sitter også pengene løst.

— I løpet av fire timer i forbindelse med Lillestrøm-kampen, solgte vi effekter i butikken vår for 233.000 kroner, forteller Bjørn Dahl.

Nå vurderer ledelsen i Brann å utvide butikkvirksomheten til flere kjøpesentre enn Galleriet, i tillegg til butikken på Stadion.

Se grafikk over Branns omsetningsutvikling her.

50.000 i året på Brann

Lene fra Åsane er et typisk eksempel på en erkepatriot som bruker store ressurser på klubben i sitt hjerte. Ringevikaren i Ervik barnehage bruker det meste av penger og fritid til å følge laget sitt.

— Jeg vil helst ikke tenke på hvor mye penger jeg bruker på dette, sier hun. Noe motvillig ramser hun opp alt hun bruker penger på.

En drakt koster rundt 700 kroner, og Lene har årets utgave i to farger. Billett til hjemmekampene har hun skaffet seg gjennom medlemskap i Bataljonen, 1500 kroner for et sesongkort. Det er mindre enn den vanlige tilskuer betaler. Fri fra jobb for å dra til bortekamper, kjøp av effekter, flyreiser, bussreiser, overnatting, mat og ikke minst øl. Det blir fort penger av det.

Vi kommer til rundt regnet 50.000 kroner når vi summerer Lenes Brann-forbruk i år.

Se stor grafikk med regnestykket her.

- Verdt hver krone

— Det er verdt hver krone. Fordi Brann har vært i hjertet mitt siden sekundet jeg ble født, og jeg kommer til å støtte Brann til jeg dør. Lidenskapen er det som betyr noe for meg, sier hun.

Som et synlig tegn på lojaliteten, har hun fått tatovert inn en støtteerklæring til Brann i nakken. «Blø for Brann», står det inne i et flammende hjerte. Tre år brukte hun på å tegne den, før hun nå har latt seg Brann-merke for livet for den nette sum av 2000 kroner.

Lene er ikke den eneste i familien som bruker mye penger på Brann, forteller hun. Både mor, onkler og besteforeldre er å finne på faste plasser på Stadion.

— Vi er ni-ti fra familien på hver kamp.

Lite overskudd i norsk fotball

Både Bjørn Dahl og Branns tallknekker Terje Marthinsen har opplevd tunge tider i Brann, med en gjeld som kvelte klubben, og svake sportslige resultat som konsekvens. Nå er den negative sirkelen snudd til en positiv. Pilene pekere oppover. Prognosene som er lagt frem for styret, viser at det går mot et overskudd på 12 millioner kroner i år. Det er mer enn noen av konkurrentene kan vise til.

Samlet har norsk toppfotball passert milliarden i omsetning.

— Men når den totale bunnlinjen i fjor viste åtte millioner i pluss, og Brann og Viking til sammen bidro med 10 millioner, sier det seg selv at norsk fotball har lang vei å gå når det gjelder å tjene penger, oppsummerer Dahl.

- Skal valse fremover

Når det gjelder Brann, ser han bare oppsiden.

— Vi valser fremover, sier Branns øverste administrative leder.

Når klubben nå igjen er blitt selveier på Stadion, går samtlige inntekter tilbake til klubben selv. Og, som Marthinsen uttrykker det, er det Bergen by som eier Brann.

I tillegg har Brann god hjelp av Hardball, spillerinvestorgruppen der noen av bidragsyterne er gode for milliarder.

— Hardball har hatt tett på 30 millioner kroner i utlegg på våre spillere, inkludert de pengene de har reinvestert. Det er en del av velstandsutviklingen det også, sier Marthinsen.

Andre inntekter som har skutt i været, er TV-inntektene.

— I fjor fikk vi 14,2 millioner kroner, året før fikk vi tre-fire millioner, sier Dahl.

Tror på 200 millioner kjapt

De innrømmer at hverdagen er mye hyggeligere nå.

— Det er bra å ha den historien med seg. Vi har følt på kroppen hvordan det er å ha lite penger. En stund besto hverdagen vår i å regne på når kassen var tom. Det gir oss en ydmykhet. Vi skal ikke tilbake dit, sier Dahl.

Han innser at ting kan snu, og at folk kanskje må prioritere annerledes om boliglånsrenten når åtte prosent. Men Brann-ledelsen mener de siste års enorme økonomiske utvikling innen norsk fotball bare er en begynnelse.

— Jeg tror vi når en omsetning på 200 millioner veldig kjapt i forhold til når vi nådde 100 millioner kroner, sier Marthinsen.

GOD SAMVITTIGHET: - Jeg gjør det jeg har lyst til. Bedre venner enn de i Brann-miljøet får jeg ikke, hevder Lene Arnesen (18) fra Åsane. Hun er en av cirka 25 personer i miljøet rundt Brann som er med fast på alle turer med klubben.
Amundsen, Paul S.
BRANN-MERKET: Denne tatoveringen har Lene Arnesen betalt 2000 kroner for.
Amundsen, Paul S.