• Avtalene om inkluderende arbeidsliv (IA) har ikke hatt noen effekt på sykefraværet. Det er innstrammingene ved bruk av sykemeldinger som har hjulpet.

Det hevder førsteamanuensis og ekspert på trygdeøkonomi Kjell Vaage på Institutt for Økonomi ved Universitetet i Bergen.

Han viser til at sykefraværet fortsetter å utvikle seg temmelig likt for arbeidsplasser som har inngått IA-avtale, og de som ikke har gjort det.

Vaage får støtte av tidligere finansminister Per-Kristian Foss, som konstaterer at: — Pisken som ble brukt ved innstrammingene i 2004 har virket bedre enn gulrøttene gjennom IA-avtalene ute i ute på arbeidsplassene, sier Foss.

Mer pisking kan det bli når arbeids- og administrasjonsminister Bjarne Håkon Hanssen på sensommeren legger frem en stor og vikktig stortingsmelding om arbeid og velferd. Der vil regjeringen gjennomgå alle virkemidler knyttet til trygd og arbeid.

Partene i arbeidslivet og regjeringen har nylig fornyet den store IA-avtalen med fire nye år. Målet er fortsatt å redusere sykefraværet med 20 prosent fra 2001-nivå. Så langt har man klart omtrent halvparten. Hele bedringen kom i 2004 da det ble stilt strengere krav ved bruk av sykemeldinger. Før og etter den tid har sykefraværet steget. Siste kvartal i fjor steg sykefraværet igjen til 6,7 prosent, fra 6,4 prosent samme kvartal året før.

Skulle strammet inn før

Per-Kristian Foss vil likevel ikke hevde at hele IA-avtalen har vært verdiløs.

— Etter to år med IA-avtaler var resultatene så dårlige at det ble lettere å få til innstrammingene som kom i 2004. Men erfaringene tyder på at disse burde vært gjennomført allerede ved inngåelse av den store IA-avtalen i 2001, sier Foss.

Kjell Vaage minner om at avtalen også hadde to andre viktige målsettinger, hvor man ikke har oppnådd noen ting. Partene skulle også forplikte seg til å få flere personer med nedsatt funksjonsevne inn i arbeidslivet. Så langt har ikke det skjedd. Og i stedet for å øke snittalderen på dem som går ut av arbeidslivet, så har den forventede pensjoneringsalderen falt med over ett år for personer i alle aldre siden 2001.

Etterlyser engasjement

Ruth Grung er avdelingsleder ved Trygdeetatens arbeidslivssenter i Hordaland. Hun tror også at regelendringene har virket sterkere enn gulrøttene for å få ned sykefraværet. I likhet med Foss tror hun likevel at IA-avtalen har vært viktig for å få enighet om de endringene man foretok seg. Også innstrammingene.

— For også disse bygger på IA metodikken med økt fokus på aktivitet og funksjonsevne fremfor passivitet og diagnose, sier Grung.

Hun etterlyser nå mer engasjement både fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden for å gjøre noe praktisk for å få sykefraværet ned.

— Det er selvfølgelig ikke nok å underskrive en avtale. Det må følge handling med. Og her har private bedrifter vist mer initiativ og kreativitet enn offentlig virksomhet, mener Grung.

Handler mye om ledelse

Hun understreker at lavt sykefravær og godt arbeidsmiljø handler mye om god ledelse. En ledelse som sørger for at alle medarbeider blir sett og satt pris på.

— Derfor blir det viktig å rekruttere ledere som evner å få til dette. Ikke minst innenfor offentlig virksomhet, sier Grung.

Generelt er sykefraværet:

  • Høyere i offentlig virksomhet enn private bedrifter.
  • Høyere blant kvinner enn blant menn. Størst er kjø nnsforskjellen blant de unge.
  • Høyest er det i pleie og omsorgssektoren, mens det er lavest i oljen æringen.
  • Muskel- og skjelettlidelser er den desidert vanligste diagnosen for folks sykefravær, etterfulgt av mentale lidelser.