Hedvig Montgomery, PSYKOLOG

Tom har virkelig grunn til å være lykkelig. Etter en lang periode i et ekteskap han har ønsket å komme ut av, og etter to år med en kvinne på si, har han endelig klart å velge. For et halvt år siden flyttet han fra sin kone og inn i egen leilighet. Hans venninne er overlykkelig — endelig skal det bli de to.

Men Tom er ikke lykkelig, han plages av dårlig samvittighet, tiltaksløshet og sinne. Og han skjønner ingenting av det; han har god jobb, fine barn og bra kjæreste - hva er problemet?

De siste årene har vært preget av endeløse løgner og mye slitasje. Å ha en elskerinne er ingen lett jobb, akkurat som det ikke er lett å være elskerinnen. Han følte allerede før hun kom inn i bildet at hans ekteskap var over, og opplevde det derfor ikke som utroskap i starten. Han var sint på sin kone for at hun ikke ga ham varme og kjærlighet, og slik sett skyldte han henne lite. Men virkeligheten ble likevel vanskeligere å håndtere. Det var ikke så lett å ta et brudd.

Når han oppsøker psykolog, er bruddet historie. Det er gjennomført. Han kommer heller ikke på eget initiativ, han er blitt sendt av en bekymret storesøster. Han kan forstå hennes bekymring, de siste månedene har han blitt tynn både i håret og rundt magen. Tom føler lite glede og selv ting som tidligere har gitt ham stor glede og avveksling prøver han å unngå å gjøre. Han orker ikke.

Dårlig samvittighet er det første temaet som kommer opp. Han har fortsatt ikke fortalt sin kone at han har en annen, han ville at hun skulle forstå at det var på grunn av henne og ikke en annen han skiller seg. Men han hadde ikke regnet med at hun skulle ta det så tungt, at hun skulle bli så lei seg. Etter bruddet har hun hatt det dårlig, barna forteller ham om en mor som gråter og som ikke klarer hverdagspliktene sine. Og det er hans skyld.

Samtidig har han ikke tid til å dvele for mye ved deres felles ulykke, for han har en annen kvinne som i lang tid har gledet seg til vise ham frem, ha ham og holde ham. Naturlig nok. En kvinne som han har lovet alt dette, og mer til. Han føler presset etter å lage lykke for henne, og han opplever at han ikke klarer det.

Alt tar så mye tid; jobb, barn og kjæreste. Han får aldri tid alene. Det er nok også et av hans hovedproblem, viser det seg etter hvert. For midt i alt det travle har han ikke hatt tid til å sørge over at et forhold er slutt. Selv om han føler mye skuffelse og sinne over et ekteskap som ikke ble slik han håpet, går han fra en kvinne han en gang har elsket. Han gir opp et prosjekt han har investert mye i. Han mister noen, men tar seg ikke tid til sorgen. Fordi han skulle være så lykkelig med sin nye kjæreste, har han ikke tillatt seg selv å kjenne på det som er sårt.

Sorg som man går gjennom, gjør en sterkere. Tom kommer ut som en klokere og helere mann til slutt - og også lykkeligere. Men paradoksalt nok måtte veien til lykken gjøre en omvei innom følelsen av tap.