NJ krevde først 18.744 kroner i gjennomsnittlig lønnsøkning til sine medlemmer, men la fram et siste krav som var lavere — på 16.713 kroner, noe som tilsvarer en lønnsvekst på 4 prosent hvis tilleggene lokalt havner på samme nivå som i fjor. Dette er også i tråd med Finansdepartementets prognose for generell lønnsvekst.

Men kravet var likevel langt høyere enn det motparten ville akseptere. MBL la fram et tilbud som innebar omtrent 4.200 kroner i gjennomsnitt for journalistene.

— MBL er overrasket over NJs lønnskrav i årets forhandlinger. NJ tar ikke innover seg bransjens betydelige utfordringer i overgangen til digitale forretningsmodeller og skjerpet konkurranse fra globale aktører. I tillegg kommer stadig sterkere fall i opplags- og annonseinntekter. Bransjen er ikke i en posisjon til å kunne imøtekomme så høye lønnskrav, sier MBLs forhandlingsleder Iselin Bauer Seeberg.

MBL mener det ikke er grunn til å hevde at journalistene har hatt en svak lønnsutvikling. NJ viser på sin side til at lønnsveksten i MBL-området i fjor var på 3,1 prosent, mens industriansatte fikk 4,2 prosent.

— MBL viser ingen vilje til å gi NJs medlemmer den samme lønnsveksten som andre grupper i samfunnet får, sier NJ-leder Thomas Spence.

Forhandlingene omfatter over 4.000 medlemmer i MBL-området, det vil si avis- og nettjournalister, ukepresse, TV 2 og journalister i lokal-TV. Oppgjøret sendes nå videre til Riksmekleren. Mekling vil tidligst starte 9. mai.