Ifølge vanlig praksis skulle Torgeir Husby og Synne Sørheim ha innledet undersøkelsen av Anders Behring Breivik ved å møte ham hver for seg. Det gjorde de ikke.

Bort sett fra den aller siste samtalen med Breivik, som Husby foretok alene, var de to psykiaterne alltid sammen, skriver Aftenposten.no.

Det begrunnes blant annet med sikkerhetskrav fra Ila landsfengsel, men også med at psykiaterne mente det ble for intellektuelt og emosjonelt krevende å møte ham alene.

Ved rettspsykiatriske undersøkelser er det normal praksis at de to sakkyndige er alene med den de skal observere ved de første møtene.

Det er begrunnet med at ekspertene skal danne seg et selvstendig bilde av vedkommende. Det bekrefter nestlederen i psykiatrisk gruppe i den rettsmedisinske kommisjon.

— Det er for at de skal få sitt eget inntrykk til å begynne med, sier psykolog Jim Aage Nøttestad ved St. Olavs Hospital til Aftenposten.no.

— Det vanlige er at man har de første møtene hver for seg, og at man siden treffer vedkommende sammen.

Krav om uavhengig vurdering

Deretter kan de to velge om de vil skrive rapporten sammen, eller hver for seg hvis de er uenige.

Nøttestad opplyser at det ikke er noe legalt krav at de sakkyndige skal treffe observanden hver for seg og at forekommer at det ikke skjer, som regel av tidsmessige og praktiske årsaker.

I rettens mandat til de sakkyndige står det ikke eksplisitt at de to skal møte Behring Breivik hver for seg, men i mandatet heter det at de to skal foreta uavhengige vurderinger.

Nektet å ha glassvegg

Torgeir Husby og Synne Sørheim finner også selv grunn til å begrunne hvorfor de ikke har møtt Anders Behring Breivik hver for seg. Innledningsvis skylder de på Ila landsfengsel og sikringsanstalt.

Fengselsdirektøren ønsket først at de sakkyndiges samtaler med Breivik skulle foregå med en glassvegg imellom.

Dette motsatte de to psykiaterne seg, men de måtte godta å ha vakter til stede og at samtalene ble holdt felles.

Fengselsledelsen ønsket nemlig at samtalene skulle være felles, da de ellers fryktet en gisselsituasjon, spesielt med tanke på Synne Sørheim.

Intellektuelt og emosjonelt utmattende

Men den viktigste grunnen til at de fant det «nødvendig, tilrådelig og uomgjengelig» er en annen.

Den viktigste grunnen, skriver de, er at de etter to samtaler innser at de hverken intellektuelt eller emosjonelt vil være i stand til å gjennomføre enesamtaler med Breivik.

De omtaler det som meget krevende å sitte i samtale med ham, svært vanskelig å holde fokus, og problematisk å være aktør i en samtale med ham og å observere ham samtidig.

De konkluderer derfor med at resultatet blir bedre dersom de kan snakke og observere og utfylle hverandre. Ved det 13. møtet er Husby alene med Breivik, men da er han plassert bak en glassvegg.

Uavhengige?

Det faktum at de to sakkyndige ikke har fulgt vanlig praksis, kan gi argumenter til kritikere.

De to har allerede blitt beskyldt for å være lite uavhengige av hverandre.

I et innlegg i Aftenposten hevdet forsker Erik Nord ved Nasjonalt folkehelseinstitutt at de "mangeårige nære kolleger, til dels med ham som hennes overordnede".

Si din mening i kommentarfeltet under!