Resultatet er at kvinnene kan tape barnefordelingssaken etter skilsmissen.

— I noen tilfeller fører dette til at barnet mister den som har vært hovedomsorgsperson hele tiden, nemlig moren, sier advokat May Britt Løvik. Hun har hatt flere saker der morens fortid som massasje- eller barkvinne blir et tema i barnefordelingssaker.

Løvik har sett flere eksempler på at mannen får medhold i at en tidligere prostituert ikke er god nok som omsorgsperson.

— Det synes som mannen blir hørt med at mors fortid svekker henne som omsorgsperson, mens mannens handlinger i samme forbindelse blir oversett. Kvinnene utsettes for en moralsk fordømmelse som ikke rammer mannen, sier advokaten.

Det betyr at dommerne kan legge vekt på at mor har en fortid som barkvinne, mens det ikke legges vekt på at far har en fortid som kjøper av seksuelle tjenester.

Kvinnene opplever det som svært tungt og urettferdig at de bare er gode nok som mødre så lenge de er gift.

Gifter seg med prostituert

I de fleste av disse sakene har mennene møtt kvinnene i deres hjemland, og omstendighetene rundt møtet etterlater ingen tvil om at kvinnene jobber som prostituerte i en eller annen form.

— Mennene er fullt klar over at kvinnenes bakgrunn når de møtes. De velger å gifte seg med en prostituert. I Norge har disse parene ofte et gammeldags kjønnsrollemønster, der kvinnen har fullt ansvar for husstell og matlaging. Når paret får barn, er det kvinnen som har mesteparten av omsorgen for barnet. Da er hun god nok, både som kone og som mor. I det øyeblikket ekteskapet ryker trekkes plutselig fortiden hennes som prostituert frem, sier Løvik.

Flere av kvinnene er analfabeter eller har svært lite utdannelse. Mange kommer fra fattige kår.

Mistet daglig omsorg

I flere av sakene Løvik kjenner til har det vært nedprioritert at kvinnen skal gå på norskkurs. Arbeidsoppgavene i hjemmet har vært viktigere.

I dommen i en av barnefordelingssakene la dommeren vekt på at det var bekymringsfullt at mor trengte tolkehjelp i retten. Retten konkluderte med at begge foreldrene var egnede omsorgspersoner, men ga omsorgen til far fordi han ifølge retten bedre kunne gi støtte i forhold til de utfordringene barnet vil møte i Norge.

— Dette skjer selv om mor også bor i Norge, har oppholdstillatelse her og ikke har noen planer om å flytte til hjemlandet, sier Løvik. Mor fikk utvidet samvær, men tapte kampen om den daglige omsorgen. I dette tilfellet dreide det seg om et barn i barnehagealder, som mor hadde hatt hovedomsorgen for så lenge foreldrene var gift.

— Rettsavgjørelser om barns bosted skal rette seg etter barnets beste og en må være varsom med å ilegge vurderingen moralsk fordømmelse av mors fortid, sier Løvik.

Ikke relevant for omsorg

— Jeg er kjent med at mange menn argumenterer i retten med at kvinnene bør miste omsorgen fordi de er tidligere prostituerte, sier Bente Oftedal Roli, advokat som har representert en rekke utenlandske kvinner.

— Men jeg har ikke opplevd tilfeller der retten faktisk har akseptert dette argumentet og brukt det mot kvinnene, sier Roli.

I slike saker bruker Roli som regel en sakkyndig som skal si noe om kvinnenes omsorgsevne. - Fortiden har gjerne liten relevans for evnen til omsorg.

— Jeg har aldri hørt om at kvinnens fortid skal være et moment ved vurderingen, sier direktør ved Domstolsadministrasjonen, Tor Langbach.

Ifølge Langbach er lovens retningslinje det som er best for barnet. Vurderingen er sammensatt og konkret, og dommerens avgjørelse baserer seg på hva som er best for dette barnet i dette tilfellet.

— I de sakene jeg selv har erfaring med er det snakk om ressurssterke og velutdannede kvinner som gjerne har fortid innenfor prostitusjon. Jeg har heller aldri hørt at språk skal være relevant, sier Langbach.

Den endelige vurderingen av foreldrenes omsorgsevne tas av dommeren, men sakkyndige blir ofte engasjert ved avgjørelsen.

ADVOKAT: Det synes som mannen blir hørt med at mors fortid svekker henne som omsorgsperson, mens mannens handlinger i samme forbindelse blir oversett, sier advokat May Britt Løvik.
Silje Katrine Robinson