Et enkelt solcellepanel på ytterveggen gir lys i lampen til hytteeier Frode Wikne på idylliske Solholmen i Meland.– Vi kan jo ikke ha hytte på Solholmen uten å dra nytte av solen, smiler Frode Wikne. I likhet med over 60.000 norske hytteeiere, har Wikne montert solcellepanel på veggen. En enkel innretning som gir lys i pæren og litt smålåten luksus i form av bilder på den lille TV-skjermen i stuekroken.

– Solpanelene gir oss strøm til det vi trenger av elektriske apparater i hytten. Ellers kjører vi på med ved og parafin til oppvarming, forteller Wikne. Hytten er ikke prangende, men desto mer vakkert beliggende i et trangt sund på Holsnøy-siden av Radfjorden.

Astronomisk potensial

For rundt 70.000 norske hytteeierne uten nett-tilknytning, ble panelene løsningen på ønsket om litt ekstra bekvemmelighet i fritidsparadiset.

Globalt er solenergi omtrent over natten blitt megaindustri og ett av svarene på fremtidens energiutfordringer.

Alf Bjørseth, grunnleggeren av industrieventyret REC, illustrerer potensialet på denne måten:

  • Daglig leverer solen 10.000 ganger mer energi til jorden enn det vi forbruker.
  • Mot slutten av dette århundre vil solenergi kunne dekke det meste av jordens energibehov.

Det betyr i så fall en soleksplosjon i energimarkedet. For i dag utgjør solceller og solkraft fortsatt mikroskopiske 0,1 promille av verdens samlede energiforbruk.

Prisen raser

– Solcelleindustrien kan vokse 40 prosent årlig i 20 år, og fremdeles kun stå for fem prosent av det årlige elektrisitetsforbruket i 2026, fortalte Bjørseth til BT nylig.

Teknologidirektør Erik Sauar i REC mener solenergi blir viktig lenge før den har inntatt en dominerende plass i den globale energiforsyningen.

– Solenergiselskapene kan antakelig oppnå samme markedsverdi som verdens olje— og gasselskaper i en situasjon der de sistnevnte fortsatt har ti ganger større andel av energiforsyningen, sier Sauar. Forklaringen er at kostnadskurvene peker i stikk motsatt retning. Mens CO2-kostnadene vil sende prisen på fossilt brensel til værs, blir det stadig billigere å produsere strøm fra solceller.

– Det er anslått at produksjonskostnaden kan bli halvert til ti cent pr. kWh (om lag 60 øre etter dagens valutakurs) i solrike områder i 2010. Store deler av verdens kraftproduksjon vil da være dyrere enn det, sier Sauar.

Solkraft til trengende

Sauar er overbevist om at vi står på terskelen til solenergiens tidsalder. Investorene har for lengst fått tenning: I fjor hentet verdens solenergiselskaper inn 25 milliarder kroner.

Sjenerøse subsidier i Tyskland, Japan og i Arnold Schwarzeneggers California har sendt etterspørselen til himmels. I Norge konkurrerer solenergi på kommersielle vilkår.

Boomens drivkraft er naturligvis etterspørselen etter pålitelige, utslippsfrie energikilder. At storparten av verdens to milliarder mennesker som mangler elektrisitet bor i områder med mye solinnstråling, bidrar også til å piske opp Klondyke-stemningen.

Ute på Solholmen funderer Frode Wikne på hva han vil gjøre dersom kraftselskapet tilbyr hyttefolket i området tilknytning til elnettet.

– Jeg heller vel mot at vi satser på å utvide solcelleopplegget vårt enn å bruke titusenvis av kroner på å få kabel frem til hytten. Det finnes hytter i området med langt større anlegg enn vårt. En av naboene har varmekabler på badet forsynt med strøm fra solpanel, sier Wikne.

Ekstreme ytelser

Tiden og teknologien jobber for solcelleentusiastene. Den tidlige teknologien klarte bare å omgjøre en begrenset del av sollyset til strøm.

Det er her norske selskaper, anført av REC, har truffet blink. Solskinnshistorien handler om utvikling av supertynne silisiumskiver, såkalte wafere, til solcelleproduksjon. Og siden den nye industrien trenger mye energi og varme, har satsingen forvandlet flere nederlagsdømte tungindustribastioner til sentre for fremtidsrettet, miljøvennlig teknologiproduksjon.

Årdal kan seinere i år føyes til den listen. Her etablerer Alf Bjørseth og hans selskap Norsun snart produksjon av monokrystallinske silisiumskiver til solceller.

Samtidig forskes det på nyere og mer effektive solcellekonsepter. Målet er nye kostnadsreduksjoner og ekstreme ytelser som er både to og tre ganger høyere enn dagens nivå, opplyser Sauar og prosjektdirektør Egil Trømborg i SINTEF.

– Hvordan er utsiktene for å ta i bruk solenergi her i landet?

– Norge blir nok et av de siste landene i verden der denne energiformen blir konkurransedyktig i elproduksjon. Heldigvis for solindustrien bor ikke majoriteten av verdens befolkning i land med samme lave strømpris om sommeren som her i landet, sier Erik Sauar.

Myter om Norge

– Så er vel heller ikke Norge begunstiget med så mye innstråling?

– Vel, det er ikke så stor forskjell til Tyskland som jo er blitt en stormakt på utnyttelse av solceller, sier Sauar.

Egil Trømborg er enig:

– Det er en stor misforståelse at Norge ikke er egnet for utnyttelse av solenergi. Solceller produserer strøm selv om det er gråvær. Flere forhold påvirker utnyttelse av denne energiressursen, både innstrålingens intensitet og dens vinkel. I Oslo-området vil for eksempel et vertikalmontert solcellepanel mot sør levere ca 17 prosent mer strøm gjennom året enn et tilsvarende panel i Frankfurt, sier Trømborg.

Han er overbevist om at solceller vil tilrive seg store markedsandeler utover i vårt århundre. – Og tenk på hvor lettvint det er. Eneste vedlikeholdet som trengs er å koste bort litt løv og planterester, sier Trømborg.

Lillebø, Jan M.