Svein Olav Christensen fra Forsvarsbygg forklarer seg i retten om virkningen av Breiviks bombe. Søylene som bærer høyblokken hadde bare små merker, til tross for at 950 kilo tunge gjødselbomben bare stod parkert noen meter unna.

— Det var noen små merker på søylene fra fragmenter av bilen. Men det var ingen synlige trykkskader, sier Christensen, som er ekspert på eksplosiver.

— Betyr det at det aldri var fare for at bygningen ville kollapse, spør aktor Svein Holden.

— Det kan jeg ikke svare på, det er et mye større spørsmål, sier Christensen.

Ville felle høyblokken

Spørsmålet ble senere gjentatt av bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen.

Larsen: - Hvor mye kraftigere måtte den vært for at bygningen skulle rast sammen?

— Det krever mye større beregninger. Den måtte vært mye kraftigere.

— Hvor mye større vil du antyde at den måtte vært?

— Kanskje mer enn det dobbelte, sier Christensen.

Breivik selv har forklart at han regnet angrepet mot regjeringskvartalet som mislykket, fordi høyblokken ikke kollapset. Da han hørte dette på radioen i bilen, bestemte han seg for å kjøre til Utøya og gjennomføre massakren der.

Christensen avviste tidligere påstander om at hulrommene under bombebilen tok av for trykket, og ødeleggelsene ville vært mye større hvis det ikke hadde vært et tunnelsystem under høyblokken.

— Det underjordiske kammeret, hadde det noen effekt, spør aktor Svein Holden.

- Det hadde tilnærmet ingen effekt på oversiden av bakken. Betongdekket og steindekket bevegde seg så sakte at trykkbølgen forlater sprengningsstedet før hullet oppstod. Da hullet i bakken var skapt, var allerede mesteparten av energien for lengst spredd seg over bakken, sier han.

Politiet har laget en bombe etter Breiviks oppskrift.

— Det eneste som ikke er rekonstruert i detalj, er startladningen, fordi det ville vært for farlig. I stedet har vi brukt kommersielt sprengstoff med samme virkning, sier Christensen.

Den 950 kilo tunge bomben ble detonert på Rena av Kripos. Ildkulen var ca 20 meter i diameter, ca 1-2 meter mindre enn i regjeringskvartalet.

- Liknende skader

— To biler var plassert på samme avstand og i samme vinkel fra bombebilen, som i regjeringskvartalet 22. juli, forklarte Christensen.

Han viste en høyhastighets-video av eksplosjonen, der man tydelig ser trykkbølgen. Bilene fikk omtrent de samme skadene under rekonstruksjonen som i regjeringskvartalet.

— Ett av avvikene var at den nærmeste bilen ble slengt 15 meter bort i regjeringskvartalet. Under rekonstruksjonen flyttet den seg om lag det halve, sier Christensen.

Forsvarer Geir Lippestad hadde også flere spørsmål om bomben:

— Er det en enkel bombe å lage?

Christensen: - Hovedladningen er enkel å lage. Det er en blanding av komponenter. Startladningen er vanskeligere.

- Vanskelig å styre ladningen

— Hva er det som gjør startladningen vanskeligere å lage?

— Det er en kjemisk syntese hvor du må passe på temperatur og riktig filtrering under produksjonen.

— Hva kreves av kunnskap?

— Dette har ikke vært mitt mandat å vurdere.

— Vil plassering av bomben inne i bilen ha betydning for effekten?

— Man kan rette virkningen av en ladning, men da skal man være i et område som er nær sprengladningen, innenfor få meter. Jeg kan vanskelig se hvordan ladningen i praksis skal kunne rettes mot en bygning.

— Stod bilen optimalt plassert mot høyblokken med tanke på å gjøre størst mulig skade?

— Det krever en større vurdering for å vurdere det, sier Christensen.

FÅ SKADER: Denne bæresøylen sto like ved bombebilen, men fikk likevel ikke betydelige skader.
SCANPIX