Breivik har stått helt fritt til å akseptere eller avslå tilbudet om samtaleterapi i Ila fengsel. Etter det BT kjenner til, har han valgt å godta fortsatt behandling, også etter at dommen mot ham falt i Oslo tingrett 24. august i fjor.

Faste timer

Breivik soner for øyeblikket fortsatt på Ila, men skal etter planen flyttes til avdelingen for særskilt sikkerhetsnivå i Skien fengsel. Det er helsepersonell ved Bærum distriktspsykiatriske senter (DPS) som er ansvarlige for behandlingen, som består av samtaleterapi, ikke medikamenter.

Den terrordømte 34-åringen har hatt faste timer hos psykolog og psykiater siden før rettssaken mot ham begynte våren 2012. Under rettssaken var et av hovedspørsmålene om Breivik var strafferettslig tilregnelig eller ikke.

De to første sakkyndige, Torgeir Husby og Synne Sørheim, konkluderte med at Breivik var paranoid schizofren og psykotisk, og dermed utilregnelig.

Oslo tingrett oppnevnte senere to nye sakkyndige, Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, som slo fast at Breivik ikke var psykotisk. Retten kom til samme konklusjon, og dømte Breivik til lovens strengeste straff - 21 års forvaring.

Forskerne uenige

Men også Aspaas og Tørrissen mente at Breivik har en psykisk lidelse, og ga ham diagnosen dyssosial og narsissistisk (selvdyrkende) personlighetsforstyrrelse. Forskerne er uenige om hvilken effekt samtaleterapi har for denne gruppen.

- Ved narsissistisk personlighetsforstyrrelse er det rimelig gode prognoser. Men det krever mye tålmodighet og lang tid, sier Pål Grøndahl. Han er psykologspesialist og forsker ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels— og rettspsykiatri på Oslo universitetssykehus.

Dyssosial personlighetsforstyrrelse og psykopatiske trekk er generelt sett vanskeligere å behandle.

- Med en slik lidelse er det vanligere å nekte for at man har et problem. Det typiske er at man projiserer problemene over på andre, og ikke innser at man selv har ansvaret. Mange er ikke i stand til å oppleve anger eller skyldfølelse, sier Grøndahl.

— Det er uenighet i litteraturen om det er mulig å behandle denne gruppen. Noen mener samtaleterapi gir mindre impulsivitet og færre lovbrudd, mens andre ikke finner noen slik effekt. Enkelte mener personene i terapi kan lære seg hva de skal si for å late som de har empati, sier han.

- Tar årevis

Selv vil ikke Grøndahl avvise at behandling kan hjelpe.

- Folk er forskjellige, også blant mennesker med denne lidelsen. Jeg vil ikke avvise samtaleterapi som behandling, men behandlingen vil som regel kreve mange år. I den mest akutte fasen kan det også være nyttig med medikamentell behandling, sier Grøndahl. Breivik selv har argumentert sterkt for at han er frisk.

Avdelingssjef Kari Ringstad på Bærum DPS, sier de innsatte på Ila har samme rettigheter og får samme tilbud som befolkningen ellers.

individuelt tilpasset

- De innsatte får et individuelt tilpasset tilbud. Noen får behandling i lang tid, andre i kortere. Vi har faste personer som arbeider på Ila. Det er minst to psykologer og én psykiater, sier Ringstad, som ikke vil uttale seg om Breivik av hensyn til taushetsplikten.

Direktør Knut Bjarkeid på Ila vil ikke kommentere Breiviks helsetilbud, men henviser til hans forsvarer.

Advokat Geir Lippestad vil heller ikke kommentere saken.

- Jeg kan ikke si noe om hvilken medisinsk behandling Breivik får, sier han.