— Ja, det er helt klart noe som er aktuelt. Den nåværende siktelsen er bare foreløpig. Den umiddelbare konsekvensen av en slik utvidelse er at strafferammen blir utvidet til 30 års fengsel, sier aktor, politiadvokat Christian Hatlo til NTB.

Hadde jeg vært påtalemyndighet, ville jeg absolutt vurdert det

Ståle Eskeland, professor i strafferett

Det bare forbrytelser som omfattes av det nye kapittelet i straffeloven om krigsforbrytelser som har en maksimalstraff på 30 års fengsel. For de aller verste forbrytelsene ellers er lovens maksimum 21 år.

Kapittelet ble tatt inn i revideringen av straffeloven fra 2005. Så langt er det bare forsøkt brukt paragrafer som omfatter krigsforbrytelser.

Professor: - Ville vurdert

— Det er absolutt en mulighet, sier professor i strafferett, Ståle Eskeland, til bt.no.

Han er med på den gigantiske minnemarkeringen i Oslo da bt.no snakker med ham mandag kveld. Strafferettsprofessoren sier at ingen i Norge noensinne er siktet eller tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten.

— Bestemmelsen er ganske ny, så vi har ingen tilsvarende eksempler på det. Hadde jeg vært påtalemyndighet, ville jeg absolutt vurdert det. Selv om det reiser noen tolkningsspørsmål som man må ta stilling til. Dette er en bestemmelse som kommer til anvendelse både i krig og fred, sier Eskeland.

Han anser det som «temmelig utelukket» at siktelsen, og en senere tiltale, kun kan komme til å handle om forbrytelser mot menneskeheten.

— Jeg tror siktelsen eventuelt vil omfatte både terror og forbrytelser mot menneskeheten, sier Eskeland.

«Vel spenstig»

Asbjørn Strandbakken, professor i strafferett ved Universitet i Bergen, synes det virker litt «vel spenstig» å benytte seg av forbrytelser mot menneskeheten.

Breivik vil aldri kunne få en straff som kan dekke eller speile det grufulle han har gjort

Asbjørn Strandbakken, professor i strafferett ved Universitet i Bergen

— I utgangspunktet, ja, fordi paragrafen nok ikke er ment akkurat for slike hendelser. Jeg antar den paragrafen primært retter seg mot borgerkrigstendenser eller krigstilstander, sier Strandbakken.

Han mener det mest nærliggende er at terrorbestemmelsen er det som blir stående i saken mot Breivik.

— Mange ønsker seg nok høyere strafferammer enn det vi har når vi får slike grusomme hendelser som dette. Men Breivik vil aldri kunne få en straff som kan dekke eller speile det grufulle han har gjort. Vi må forholde oss til de straffebestemmelsene vi har på det tidspunktet hendelsen skjer.

Strandbakken fortsetter:

— Klart, hvis Breivik får forvaringsstraff, vil det kunne gå veldig, veldig lang tid før han slipper ut igjen - hvis han vurderes å fortsatt være farlig for samfunnet.

- Kan han klare å «bløffe» seg ut av en eventuell forvaring?

— Det blir helt sikkert tunge sakkyndige vurderinger hvis det skulle bli spørsmål om en eventuell forlengelse av forvaring. Her må vi lære av sakkyndige vurderinger som er gjort ved veldig bestialske saker i utlandet tidligere, for eksempel i USA. I Norge har vi ikke erfaringer med denne typen gjerningspersoner, sier Strandbakken.

«Umenneskelig handling»

I paragraf 102 heter det seg at «den som, som ledd i et utbredt eller systematisk angrep rettet mot en sivilbefolkning» skal straffes for forbrytelser mot menneskeheten. Blant en mengde forskjellige handlinger som omfattes er både drap og «umenneskelig handling som forårsaker store lidelser eller alvorlig skade på kropp eller helse».

Breivik er foreløpig tiltalt for to terrorhandlinger. Under mandagens fengslingsmøte uttalte 32-åringen at han regnet med å måtte sitte i fengsel resten av livet.

Mandag ble han varetektsfengslet i åtte uker etter et kort fengslingsmøte i Oslo tingrett, fire av ukene skal være i full isolasjon. Politiet vil vurdere å be om forlengelse av isolasjonen når de fire ukene er utløpt.

Flere terrorceller

På pressekonferansen mandag ettermiddag, bekreftet politiledelsen at Breivik har påstått å være en del av et terrornettverk, og forklart om ytterligere to terrorceller. Politiet var imidlertid svært knappe med opplysninger om dette elementet, utover å si at påstandene blir etterforsket.Hatlo bekrefter at det dreier seg om et nettverk som omfatter både Norge og andre europeiske land — at politiet frykter han kan ha fått hjelp av andre til å gjennomføre terrorangrepet fredag.

— Det er hovedgrunnen til at vi begjærte ham varetektsfengslet, selv om han selv hevder han opererte alene, sier Hatlo.

Blant annet har flere vitner forklart seg overbevisende om at det var to menn som skjøt og drepte ungdommer på Utøya.

Også angivelige forbindelser til Polen, blant annet opplysninger om kjøp av kjemikalier som kan være brukt til bombeproduksjon.

Omfanget fortsatt uklart

Det totale omfanget av de menneskelige ødeleggelsene Breivik sto for i løpet av snaut tre timene med terror fredag ettermiddag var fortsatt ikke klarlagt mandag. 76 mennesker er bekreftet døde, men det søkes fortsatt etter døde både på Utøya og i den utbombede regjeringsbygningen i Oslo sentrum, blant annet med likhunder og avansert teknologisk utstyr til undervannssøk på store dyp.

— Det er snakk om svært vanskelige åsteder. Vi har nå 50 politifolk som finkjemmer Utøya i søk etter omkomne og spor, sa Kripos-sjef Odd Reidar Humlegård.

Politiet vil ikke tallfeste antall savnede, fordi det stadig kommer inn meldinger som må sjekkes ut.

— Søkene som pågår er arbeid som krever presisjon, sa stabssjef Johan Fredriksen i Oslo politidistrikt.