Da var komiteen enig om at klima— og miljøspørsmål er en del av det utvidede fredsbegrep.

En samlet Nobelkomite sto bak hovedprinsippet om en vid tolkning av fredsbegrepet da den, så vidt komiteens sekretær Geir Lundestad kjenner til, for første og eneste gang hadde en bred drøfting av hvilke kriterier som skal legges til grunn for tildeling av Fredsprisen.

Komiteen tok utgangspunkt i en innledning fra Nobelinstituttets direktør Lundestad. Drøftelsen var eneste sak på dagsordenen.

Klare grenser

— Komiteen var enig om at et utvidet fredsbegrep måtte legges til grunn når man vurderte kandidatene. Samtidig satte den klare grenser for tildeling, det var ikke godt arbeid for alle gode formål som berettiget en fredspristildeling, sier Lundestad til Bergens Tidende.

Han sier at arbeid for både miljø- og klimaspørsmål ble ansett som verdige til tildeling av Nobels fredspris.

Det året, 2004, var det den kenyanske miljøvernforkjemperen Wangari Maathai som fikk prisen.

Lundestad ønsker ikke å offentliggjøre innlegget som lå til grunn for komiteens drøftinger. Men han peker på at Nobelkomiteen helt siden den første prisen i 1901 har lagt til grunn et utvidet fredsbegrep, og at dette har vært fulgt siden.

Også medier

Allerede under et seminar i forbindelse med Nobeljubileet i 2001 antydet Lundestad at miljøutfordringene er en av mange nye dimensjoner som Fredsprisen må forholde seg til.

Under en samling for tidligere prisvinnere sa han også at medienes rolle kan være grunnlag for vurdering. I 2006 vedgikk Lundestad på spørsmål fra nettutgaven til den britiske avisen The Guardian at journalister kan være kvalifisert som prisvinnere:

«God nyhetsdekning, i motsetning til propaganda eller unøyaktige reportasjer, kan være viktige for freden», sa han den gang.

Generelle betraktninger

I dag kaller Lundestad jubileumsbetraktningene fra 2001 for en generell og bred gjennomgang av Fredsprisens første hundre år. Men han medgir at en del av det han trakk frem den gangen ble en del av diskusjonsgrunnlaget som Nobelkomiteen fikk seg forelagt i januar 2004.

I innlegget fra 2001, som BT har fått tilgang til, slo Nobeldirektøren fast at en av tingene den norske Nobelkomiteen har søkt å oppnå, er en bedre organisert verden.

Som en av utfordringene komiteen må forholde seg til, er det Lundestad kaller «den underlige fragmenteringen av verden med en kombinasjon av globalisering i form av en verden som raskere blir mindre og oppdeling i form av en like rask økning i antall statlige og ikke-statlige aktører».

I de kommende årene kan viktige spørsmål for Nobelkomiteen bl.a. dreie seg om fremtidig organisering av FN og rollen til internasjonale ikke-statlige organisasjoner (NGO'er). Lundestad så for seg at Nobelkomiteen vil ønske å fremme utviklingen av en global samvittighet og effektive globale institusjoner.

Fredspris til EU

I innlegget mer enn antydet Lundestad at EU burde ha vært tildelt en fredspris.

Han viste til at komiteen i mellomkrigstiden ga flere priser til arbeidet for å fremme fransk-tysk forsoning, men at det ikke har vært tildelt noen pris for arbeidet for en europeisk integrasjon etter annen verdenskrig. Han fremholdt at den europeiske prosessen har fremmet fred mellom medlemmene, ikke minst mellom Frankrike og Tyskland.

Demokrati og menneskerett

I innlegget fremholdt Lundestad at Nobelkomiteen ville komme til å fokusere videre på arbeidet for demokrati og menneskerettigheter, arbeidet for å unngå religiøs fundamentalisme, de humanitære utfordringene og miljø.

Og han understreket behovet for at flere kvinner får Fredsprisen.

Åserud, Lise