Ekspertgruppen peker på flere forhold det ikke ble tatt tilstrekkelig hensyn til da fartøytypen ble prosjektert og konstruert. Gruppens rapport kommer med til dels krass kritikk mot arbeidet som ble lagt ned i forkant av byggearbeidene.

«Brannrisikoen knyttet til konstruksjonen av et komposittfartøy fikk ikke tilstrekkelig oppmerksomhet», konkluderer ekspertene i rapporten som ble presentert i går.

Overtent

Minejaktfartøyet KNM «Orkla» kom i brann i nærheten av Ålesund tidlig om morgenen 19. november i fjor. I løpet av få minutter var fartøyet overtent. Selv om slokkingsarbeidet kom raskt i gang, lot fartøyet seg ikke redde. Et døgn etter at brannen brøt ut, kantret og sank marinefartøyet. Hele mannskapet ble reddet.

En intern, militær granskingskommisjon fastslo at brannen oppsto i babord løftevifterom som en følge av at et akselsystem brøt sammen. Olje sprutet ut, og ble antent på glovarme maskindeler.

Sjøforsvarets opprinnelig ni minejaktfartøyer er alle bygget i et slags glassfiberstoff. Konstruksjonen ble sett på som ny og banebrytende. Nå mener den tekniske ekspertgruppen at ikke alle sider ved bruken av dette materialet var godt nok utredet. Utilstrekkelig verifikasjon, inspeksjon og overvåking blir trukket frem som en av årsakene til at brannen fikk bre seg så hurtig.

Dårlig slokkingssystem

Ekspertgruppen peker også på svikt i slokkingssystemene om bord.

— Det sjøvannsbaserte slokkingssystemet mistet trykket etter ca. 30 sekunder. Det holdt ikke akseptabel standard, sier gruppens leder, kvalitetssjef Magne Sigurdsen fra Det Norske Veritas.

Konsekvensen ble sviktende vanntrykk i vannslangene. Ekspertgruppen peker på at slokkingssystemet umulig kunne være tilstrekkelig uttestet. «Det ble ikke gjennomført tilstrekkelig og relevante tester av blant annet brannvannsystemet forut for overlevering av fartøyene», fastslår ekspertgruppen.

Ros til mannskapet

Mens Sjøforsvaret får flere rapp over fingrene, vanker det ros til mannskapet for dets innsats etter at brannen brøt ut.

— De hadde egentlig ingen mulighet for å redde fartøyet, fastslår ekspertgruppen.

De åtte gjenværende minejaktfartøyene ble umiddelbart tatt ut av drift etter ulykken. De ble senere tatt i bruk igjen, for så å få et nytt seilingsforbud. Nå er det foretatt midlertidige brannsikringstiltak i seks av dem. Disse er i dag i ordinær drift, mens de to siste foreløpig ligger i opplag. Ekspertgruppen er kommet med forslag til permanente sikringstiltak om bord i fartøyene.

— Vi vil gå gjennom forslagene fra ekspertgruppen, og foreta nødvendige tilleggsarbeider, sier sjefen for Forsvarets Logistikkdivisjon/Sjø, flaggkommandør Finn Hugo Gustavsen.

MTB-er som planlagt

Kysteskadrens nyeste fartøy, MTB-en KNM «Skjold», er bygget etter de samme prinsippene. Stortinget har gitt grønt lys for bygging av ytterligere fem slike hurtiggående missiltorpedobåter. Erfaringene fra «Orkla»-brannen vil bli tatt med i prosjekteringen av disse fartøyene.

— KNM «Skjold» vil bli ytterligere brannsikret. De nye MTB-ene vil også bli utstyrt med andre brannsikringstiltak, uten at det skal forsinke prosjektet, sier Finn Hugo Gustavsen.

BRANT OG SANK: KNM «Orkla».<p/> ARKIVFOTO: ROGER ENGVIK