FNs klimapanel (IPCC) presenterer sin tredje delrapport i Bangkok i morgen, og i utkastet til sluttdokument utpekes satsing på atomkraft som en av løsningene i kampen mot global oppvarming — sammen med fornybare energikilder og fangst og lagring av CO2 fra kull- og gasskraftverk.

Selv om det pågår beinhard politisk dragkamp om formuleringer i innspurten av klimapanelets møte, tyder alt på at den omstridte atomkraften blir stemplet som «klimavennlig» av FN-ekspertene og utsendingene. Kjernekraftindustrien opplever allerede en renessanse og den revitaliserte atomlobbyen vil ventelig bruke klimapanelets anbefalinger for alt den er verd. Miljøvernminister Helen Bjørnøy uttrykte overfor BT nylig dyp bekymring over at atomkraftens forkjempere skal bli klimakrisens vinnere.

Kontroversielt

En IPCC-anbefaling av kjernekraft vil være svært kontroversiell, ikke minst i miljøbevegelsen som i alle andre sammenhenger omfavner klimapanelets konklusjoner og anbefalinger.

— Klimapanelets anbefaling vil være til stor hjelp for kjernekraftlobbyen, sier Wanum Permpibul i Climate Action Group til avisen The Nation i Bangkok. Atomfysiker Nils Bøhmer i Bellona ønsker ikke å kommentere saken før IPCC har lagt frem den endelige rapporten fredag.

I mange land satses det nå tungt på bygging og planlegging av nye reaktorer.

Det internasjonale energibyrået (IEA) la i fjor frem en rapport der utsiktene for atomkraft omtales som lovende. Et av scenariene viser at kjernekraftens andel av verdens samlede energiproduksjon vil øke, og at kapasiteten kan økes fra 368 Gigawatt (GW) til 519 GW i 2030.

— Nye kjernekraftanlegg kan produsere elektrisitet til en pris lavere enn fem cent per kWh. Kjernekraft kan bli billigere enn konvensjonelle kullfyrte kraftverk hvis kullprisen passerer 70 dollar per tonn, skriver IEA.

Motargumentene

Motstandernes hovedargumenter er risikoen for katastrofale ulykker lik den som skjedde i Tsjernobyl for vel 20 år siden, og det uløste problemet med forsvarlig lagring og håndtering av radioaktivt avfall.

En meningsmåling BT fikk utført i februar i år, viste at nesten hver femte spurte er positiv til bygging av kjernekraftverk i Norge.

Den nye FN-rapporten anslår at det er mulig å redusere klimagassutslippene med 26 millioner tonn innen 2030, noe som vil være nok til å begrense den forventede oppvarmingen av kloden til 2-3 grader, skriver The Guardian. En stabilisering av drivhusgassutslippene på dagens nivå, vil koste opptil tre prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt, heter det også i utkastet til sluttrapport. I beste fall kan verden få en nettofortjeneste av å legge om til renere energi fordi det vil bidra til mindre forurensning og dermed bedre helse.