Det var en tale som inneholdt alt det man kan forvente seg av en Hagen utsatt for et formidabelt press. Det var angrep på politiske motstandere. Det var angrep på mediene. Og det var angrep på dem innad i partiet som har søkt å utnytte det som har skjedd til egen fordel.

Etter å ha gjort det klart at kampen sto om partiets politikk og partiets ledelse. Etter å ha gjort det klart at de som ønsket en annen politikk og en annen ledelse sto bak de interne angrepene. Etter å ha gjort det klart at det i denne kampen var om å gjøre å sverte de unge lederne som sto klar til å overta, nevnte Hagen en ansvarlig for angrepene på partiet, nemlig Vidar Kleppe.

På mange måter var talen en politisk verbal offentlig avretting av Kleppe. Men i motsetning til under landsmøtet på Bolkesjø i 1994, kom det ingen oppfordring til Kleppe om å melde seg ut av partiet. Og ut fra det lille som har sivet ut under lukkede dører i stortingsgruppen, i sentralstyret og i landsstyret, har ikke partiledelsen antydet at det kunne være aktuelt å starte en prosess for eksklusjon av Kleppe.Forklaringene på dette kan være flere. En kan være Kleppes popularitet, blant annet i hjemfylket. En annen kan være frykten for den betydelige støy som måtte oppstå dersom sentralstyret gikk til det skritt å ekskludere en så profilert politiker.

Foreløpig har partiledelsen valgt å gjøre ingenting. Kanskje blir konklusjonen en annen dersom Solholm-utvalget, som nå skal gjennomgå situasjonen i Hordaland, kommer til at Kleppe er roten til alt ondt også her. Men inntil videre har Hagen valgt å gå utenom.