• Etter normale regler i politikken skulle Victor D. Norman for lengst ha vært en «død mann» og sendt i retur til NHH. Men få har høstet så store seirer som han.
  • Ansgar Gabrielsen og Einar Steensnæs er blitt stående som to av de mest tafatte og anonyme statsrådene. Steensnæs ble prygelknabe under strømkrisen.

Selv om regjeringen er blitt hånet og herset med, kan Fader Bondevik glede seg over et knippe resolutte og resultatorienterte statsråder. Andre er tafatte og ubehjelpelige.

Regjeringen Bondevik er trolig midtveis i livet. Den har fått mye pryl og ukvemsord siden den overtok høsten 2001, men det skorter heller ikke på triumfer og laurbær. Sjefen sjøl kan med god grunn smile og glitre, slik tegneren har fremstilt ham.

Noen av Høyre-statsrådene har vist en stayerevne som har gitt forbløffende resultater. Børge Brende og Victor D. Norman er i en særstilling — men også Per-Kristian Foss kan ta juleferie med løftet hode. Det samme kan venstrehøvdingen Lars Sponheim som, omsider, har vist stigende formkurve. I skadeskutte KrF kan Hilde Frafjord Johnson stå som symbolet på at én svale gjør ingen sommer. Til gjengjeld er hun en av regjeringens mest anerkjente og dyktige medlemmer.

Seiret over Sellafield

Ministrenes seirer og nederlag er på ingen måte sammenliknbare, men miljøvernministeren fortjener hedersprisen. Etter mange års kamp fra norsk side, og særlig fra Børge Brende, gikk britene i sommer endelig med på å stanse utslippene av radioaktivt avfall fra Sellafield-anlegget. Istedenfor å slippe avfallet rett ut i havet, har britene gått med på en ni måneders prøvestans og forsøker å finne varig lagringsmetode på land. Brendes fortjeneste er at han greide å få kolleger fra de fleste land rundt Nordsjøen med på å presse britene. Etter et så sterkt internasjonalt press skal det godt gjøres om britene våger å vende tilbake til gamle synder.

En hard negl

Det kan være delte meninger om hvor mye finansministeren personlig skal ha æren for at vi har fått rekordlav rente og lysere utsikter for norsk økonomi. Men Per-Kristian Foss har vært en hard negl når andre statsråder har tryglet om ekstra slanter til gode formål. Statsbudsjettene han har lagt frem har gjort det desto lettere for Svein Gjedrem å senke renten måned etter måned.

En stund så det ut til bare å gå utforbakke med sysselsettingen. Ledigheten vokste faretruende, og bedrifter kapitulerte eller flyttet ut. Næringsminister Ansgar Gabrielsen ble midt i dette dystre scenario stående som paralysert - og langt inn i NHO stemplet som minister uten næringspolitikk.

Men det har snudd, og Statistisk sentralbyrå bebuder i sitt økonomiske langtidsvarsel ny oppgangstid. Det ville være urettferdig ikke å gi regjeringens stramme økonomiske politikk en del av æren for dette tidevervet.

Elefanten Victor

Victor D. Norman har tidvis oppført seg som elefant i glassbutikken. Men elefanter er ikke lett å stanse. Han er utålmodig og viljesterk, og dessuten selvsikker som en forvorpen ungdomspolitiker. Han har gang på gang balansert på kanten av stupet. Etter mye støy og spetakkel, flerrer i skinnet og en og annen «beklagelse» har han likevel fått sin vilje. I sak etter sak har han bautet seg frem og pådratt seg fiender i fleng. Han har vært uvøren, «ukorrekt» og fandenivoldsk, tatt råsjanser og gjort kolleger i regjeringen halvt til nervevrak. Skulle han sette hele ministeriet på spill?

Etter normale regler i politikken skulle NHH-rektoren for lengst ha vært en «død mann», avskiltet og sendt i retur til anstalten i Breiviken. Men Norman er ingen «vanlig» politiker, han var invitert til regjeringen for å være ryddegutt i statsforvaltningen. Han var etlet til å være Høyres pynt i kollegiet - og han kan skilte med sterkere resultater enn de aller fleste.

Giske i revens rolle

I striden om å flytte åtte statlige tilsyn ut av Oslo høstet han en seier som de fleste spådde var umulig å innkassere. Ap og de fagorganiserte laget lurveleven, og Trond Giske spilte revens rolle. Men det gikk som det gjorde med Statskonsult nå for et par uker siden: Arbeiderpartiet diltet etter og støttet Normanns-verket. Eller som den parlamentariske lederen for et av opposisjonspartiene bemerker overfor BT: «Ap klarer ikke å kvesse knivene.» Først skjeller de ut professoren, så faller de for fote.

Victor D. Normans første seier kom for halvannet år siden, da han åpnet for reell konkurranse i luftfarten innenlands. Ved å fjerne bonusordningen og gi Norwegian storkundeavtale med staten, fikk det vesle selskapet en pangstart. SAS/Braathens har fått en lei konkurrent, og de reisende et hyggelig alternativ.

Sauebonde med suksess

Lars Sponheim har dette året for alvor vist at han også er en glup utøvende politiker. At han hele tiden har vært en av Bondeviks nære og fortrolige rådgivere, sammen med bl.a. Dagfinn Høybråten, er atskillig mindre kjent.

Enten en liker det eller ei var det Venstre og Sponheims kontante nei som satte bom for å starte oljeboring igjen i Lofoten. Sauebonden tvang Høyre til å velge mellom fortsatt regjeringsmakt og borerigger sørvest for Røst. Minipartiet visste hva det gjorde. Utfallet var gitt lenge før det var offisielt.

Det var på sett og vis en like stor bragd da landbruksministeren i november uten nevneverdig bråk fikk vedtatt den nye konsesjonsloven som fører til at nær 25.000 gårdsbruk heretter kan selges uten at det behøves konsesjon. Gårder på inntil 100 dekar kan selges fritt, så sant de bare har 20 dekar dyrket jord. Dette er en betydelig liberalisering som kan få store ringvirkninger - på godt og på vondt.

De fattiges venn

Ganske i det stille, og med statsministerens spesielle vern og velsignelse har utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson fått de kronene hun har bedt om for å hjelpe de fattige på kloden. I en Høyre-dominert regjering er dette ingen skral prestasjon. Med over 15 milliarder kroner i lommen vet hun nå at de utgjør 0,94 prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI).

Også partifellen Laila Dåvøy har høstet viktige seire. En av de mer interessante greide hun å hale i land sammen med den ellers så bortgjemte og anonyme Ansgar Gabrielsen. Allerede i fjor vår sto de frem og krevde bedre kvinnerepresentasjon i bedriftsstyrene. Høyrefolk og næringslivsledere surmulte. Men for litt siden ble loven om kjønnsbalanse banket gjennom. Offentlig eide selskaper må få fingeren ut allerede fra nyttår, mens private allmennaksjeselskaper får frist ut 2005 til å oppfylle kravene frivillig.

Sunnhetsapostel Dagfinn Høybråten skal heller ikke klage. Det var nær sagt en grensesprengende seier da han i mai i år fikk gjennomslag for å utvide røykeloven fra 1988. Fra neste sommer blir det totalforbud mot å røyke også på alle serveringssteder. Verken i kafeer, restauranter eller i barer blir det tillatt å ta seg en blås. Piperøykeren Victor D. Norman var etter det vi forstår også til stede da regjeringen sluttet helhjertet opp om Høybråtens fanesak.

Forlik og makspris

Nederlagene er en del av mindretallsregjeringens hverdag. Bondevik har tålt mange slike. Barnehageforliket mellom opposisjonspartiene ble riktignok lenket sammen med regjeringens politikk, men det var høyst motvillig og etter sterke advarsler fra flere statsråder at regjeringen til sist krøp til korset og aksepterte både fast maksimalpris og skattefritak for barnehageplass betalt av arbeidsgiver.

Nederlaget ble riktignok sukret ved at maksprisen fra mai neste år blir atskillig høyere enn de 1500 kronene som opposisjonen ville tvinge gjennom. 2750 ble resultatet.

Mindre skatt, men ...

Det føyer seg også inn i nederlagenes rekke at Foss og Høyre er lysår fra å innfri løftet om skattelette på 31 milliarder kroner i denne stortingsperioden. Selv om det er oppnådd ca. 17 milliarder - noe som i seg selv er imponerende - er det komplett urealistisk å greie ytterligere 14 på bare ett budsjettår. Regjeringens troverdighet blir dermed satt alvorlig på prøve.

Både i budsjettet for 2003 og 2004 gikk regjeringen inn for å øke egenandelen for kjøp av medisin og ved legebesøk. Opposisjonen var i høst spesielt provosert av at egenandelen ved bruk av frikort skulle heves til 2500 kroner - et byks på 85 prosent! Begge ganger måtte Per-Kristian Foss beskjemmet be om forlatelse og slå retrett før budsjettforhandlingene startet. Opp som en hjort og ned som en lort, med andre ord.

Sto tafatt og mumlet

Olje- og energiminister Einar Steensnæs har ikke akkurat hatt noen heldig hånd om sin statsrådsgjerning. At han denne uken satte oljeselskapene på plass og nektet å åpne Lofoten igjen for oljeboring, var like mye Venstres «fortjeneste».

For det brede publikum er Steensnæs blitt en prygelknabe i samband med strømkrisen sist vinter. Da ble han stående tafatt og bare mumle, uten å ha troverdige svar på hva myndighetene kan eller vil gjøre for å løse energikrisen. Statsrådens problem ble fremfor alt et kommunikasjonsproblem. En ledende KrF-politiker i Bergen ble så oppbrakt at han tilskrev Steensnæs svært mye av ansvaret for at KrF kollapset ved kommunevalget i høst.

Midt i triumfene har også Victor D. Norman fått svi. Senest i høst måtte han finne seg i at innstramningene i permitteringsreglene langt på vei ble skrinlagt gjennom forliket med Ap. Det samme gjaldt forslaget om å gjøre det lettere for bedriftene å ansette folk midlertidig. Heller ikke forslaget om å svekke AFP-ordningen vant frem.

Illustrasjon: KÅRE EIKELAND